Det er veldig sant det du skriver. Er du på bånn og har stadige pengesorger da påvirker det også det sosiale. Er det knapt blir selv en kinotur umulig. Eller en bytur, ut å spise, stikke på trening på gymmen osv. Alt det vi tar for gitt i en hverdag der vi er over den økonomiske monster motbakken blir ønskedrømmer for de som har det tyngst økonomisk. Problemet for en hel del av de svakeste er jo at de ikke kan ta aktive grep for å få bedre råd. De har ingen bufferkonto, ingen bil de kan selge eller verdipapirer de kan cashe inn. De kan ofte ikke engang ta dobbeltvakter fordi de kanskje ikke har fysisk eller psykisk helse til jobb.

Ikke kan de senke utgiftene, og ikke kan de øke inntektene.

Alle disse "sparetipsene" økonomer elsker å dele i trange tider de er jo skrevet i fra økonomens referansepunkt. Der de har ressurser til å faktisk installere balansert ventilasjon med varmegjennvinning, skaffe solceller eller leie ut en etasje i boligen. Eller tips om matpakke, de fattigste har sikkert ikke spist lunch ute de siste årene.

De som leier bolig til overpris i en nedslitt bygård har kanskje ikke engang anledning til å finne noe annet fordi de ikke har råd til flyttebil/byrå.

Ikke trenger de sparetips heller, for de har strammet inn der det er mulig og litt til for lenge siden. Og likevel går det ikke rundt, 3 kr kw/t.