17. desember 2015 kl. 15:00.

Jeg konsumerte 1g med rue seeds og 200 stk. Tørket psilocybe semilanceata (spiss fleinsopp)

Her er ett sammendraget jeg skrev ganske raskt, jeg er bare glad for å være i live.
Jeg hadde en ekstremt kraftig opplevelse.

Opplevelsen er virkelig som mycelium, den starter, ekstremt introvert, bevisstheten ble redusert til en enkelt celle, et enkelt frø, spore, av livet, som utvider seg, vokser som mycellium, til en ny bevissthet, en soppbevissthet, universelt utvidende.
Det er eldgammelt. Eldre enn jorden selv, den har ingen begynnelse. Det er like gammelt som universet, som virkeligheten i seg selv. Det er synonymt med det. Det skilles ikke. Adrenalin suser gjennom kroppen min, blodet suser igjennom alle musklene og huden min, jeg går i en flight or fight modus blandet med et tryptamin raseri.

Energien min er tappet, jeg er dehydrert og utmattet, og de neste 5 eller 6 timene ligger jeg stille, intensiteten vedvarer, jeg sliter med å roe meg på grunn av angsten, jeg var ikke klar for denne lange varigheten. Jeg føler meg hjelpeløs, forstenet. Solen står opp og stråler igjennom vinduet mens jeg prøver å beskytte meg mot den intense strålingen.

På et tidspunkt trenger jeg å reise meg, følte meg helt fremmed, lærer meg å gå på nytt mens jeg snubler ut av rommet, jeg kommer inn på badet som har ett rart utsende. Jeg ser på det animalistiske ansiktet mitt i speilet og drikker vann som jeg har vært uten det i mange dager. Etter å ha tømt blæren, føler jeg meg mye roligere, men de intense bølgene slo meg igjen en times tid før jeg til slutt sovnet.


Jeg tror de ekstra 5 eller 6 timene av opplevelsen skyldtes rue seeds jeg inntok.
Jeg foreslår ikke denne kombinasjonen da rue seeds forlenget opplevelsen mer en
jeg kunne håndtere, jeg var bare for utmattet de siste 6 timene, jeg ønsket bare att det skulle slutte.

Det føltes ut som jeg opplevde noe som skjedde med meg for mange år siden.

Jeg er bare glad for å ha overlevd.