Tidlig i tjueåra hadde jeg en dårlig vane med å røyke joints på lange bilturer. Ble vel stoppa totalt fem ganger midt i en spliff uten problemer (rutinetrafikkontroller). Trikset var å ha den i venstrehånda rett ved vinduet åpent (på begge sider, for stankens del) og slippe den så fort jeg så antydning til onkel blå. Den ene gangen var jeg også komplett dritings, uten at det tydeligvis hadde noe å si.

Dyrka også cannabis i et studentkollektiv hvor vi hadde egen oppgang. Full blomst, samtlige dører var åpne, jays var tent, kunne kjenne lukta to etasjer ned. Det banka på, "Hei, det er fra Kripos" sier mannen og viser oss ID og et bilde av en østeuropeer med spørsmål om vi har sett han. Vi stotrer fram et "Nei", han blunker, gir tommel opp og svarer "Kos dere!" før han går. Fikk smånoia etterpå for å si det forsiktig.

En annen gang var vi to kompiser og ei venninne som skulle stjele pils. Jeg står med ei hånd i sekken når en ung Rema-ansatt plutselig kommer fykende rundt hjørnet. Venninna mi leverte så det holdt og begynte å legge ut om at hun var støttekontakt for meg og jeg repliserte med min beste organisk hjerneskade-lyd (ØØØØØØGH). Han ansatte ba oss bare gå, de sjekka ikke engang sekkene så vi dro med to sixpacks hver.