I begynnelsen av tyveårene hadde jeg en kul kompis, kul men tilnærmet lam i hjernebarken og ekstremt impulsiv - ikke at jeg alltid var noe bedre selv.
På formiddagen av en strålende Juni-dag ringte han meg og begeistret ba meg komme ut fordi han hadde noe han ville vise meg.

Når jeg åpner døra står han i gårdsplassen i en splitter ny Mercedes av et slag - det var en varebil på grønne skilter han hadde fått gjennom jobben. Kult nok tenker jeg før han hoier ut av bilvinduet der han sitter i singlet og freshe shades at jeg må pelle meg inn i bilen med en gang fordi vi har masse sprell å ta oss av. Jeg lystret gladelig da været var episk og jeg klødde etter å komme meg ut.

Allerede på fem meters avstand av bilen kan jeg lukte den umiskjennelige lukten - når jeg setter meg i bilen lukker han opp hanskerommet hvor det ligger 20ish ferdig rullet joints, det ligger ytterligere en full pose med weed i bilen - vet ikke hvor mye men 100gram kanskje? Han har attpåtil steroider i bilen. "litt av en fyr" tenkte jeg og fliret.
Allerede før vi er ute av nabolaget er den første skurkerøyken påtent - vi kjører rundt, loker, hører på musikk og roper hemma ting ut av vinduet i mens vi ler høyt i den nye merca til kompis.

Etter hvert bestemmer vi oss for å dra til den lokale skateparken for å sitte der å fyre litt - ikke at vi skater selv, men det er jo en livlig og relativt bortgjemt plass.

Vi parkerer en god 30-40 meter unna skatebanen og blir bare sittende i bilen å prate, le og høre mer fete tracks ala 2011. Vi ender opp med å ikke fyre noe, mtp kidsa osv.
På skatebanen bortenfor ser alt relativt normalt ut - kids i litt forskjellige aldre som skater i sola og har det gøy - de bryr seg ikke en dritt om oss.

Plutselig legger jeg merke til en veldig spesiell figur midt på skatebanen - en godt voksen mann, ser ut som 50+år og i en rød frakk - han så prikk lik ut som Stephen Hawking i trynet og kledd som en gammel dame. Han var max 155 cm høy og måten han gikk på fikk meg kun til å anta at han var noe tilbakestående. Greit jeg var fjern, men han var forbanna rar.
Han tuslet forsiktig rundt på skatebanen med hendene i frakken og så ut som han var der for å passe på kidsa som skatet - en far, en bestefar eller en creepy onkel.
Samtidig kastet han dårlig kamuflerte mistenkelige blikk vår vei - Jeg antar der vi sitter to store, godt trente karer i singlet med edgy sveis og ler høyt var utrolig skumle for han - hva om vi skulle kidnappe sønnen hans som skatet og putte han bak i den skumle Mercedesen!?

Allerede her begynner intuisjonen min å skrike - fyren er faktisk dritekkel og det går mer og mer opp for meg at vi befinner oss innen 50 meter radius av en forbanna retard, men velger å ignorere det.
Plutselig går han sakte bak half-pipe'n i mens han kikker uavbrutt vår vei, og blir borte en liten stund. Kommer så tilbake og fortsetter med hva enn han gjorde og nå ignorerer oss fullstendig. Innerst inne visste jeg allerede hva som hadde skjedd.

Etter 5 minutter kommer den styggeste politibilen jeg har sett i hele mitt liv i full fart over en gangvei på andre siden av skatebanen vi befant oss på! De sklir på grusen i det de hogger bremsen for å stoppe på andre siden av hvor vi befinner oss. Ut stiger en mann og en dame. Pulsen min er rimelig høy nå - det STINKER weed i hele bilen - er sikker på at der kommer weedrøyk ut av ørene mine på dette tidspunktet.

De går rolig bort til creeperen som møter dem på halvveien i mens de titter bort på oss. Noen ord veksles, noen fingre rettes vår vei, en politimann nikker.
På dette tidspunktet sier vi ikke stort, bare forbanner oss over situasjonen og den forbanna brysomme og ekle broren til Gollum som har overgitt oss til myndighetene for å gå i singlet.

Oh-boy, her kommer Politi-Per og Politi-Pia med lange kjappe steg - ser ut som de klør i fingrene for å snakke med oss - sverger på at gledesdreper-Per smilte litt sleskt der han har en tommel i beltet og den andre armen svaier med gangen.
Ringeren i Notre-Dame står igjen på skatebanen med nesa i sky og ser utrolig stolt ut.
Hjertet har trommekonsert i halsen min nå.
Hyggelig å kjenne deg lam-i-hjernebarken-kompis og skål for en fortsatt hyggelig sommer.
Hadde allerede forsonet meg med utfallet av denne strålende Juni-dagen.
Når de er 3 meter unna oss stopper de ut av ingensteds sporenstreks og tar seg til proppene de har i øret.
Mannen tar så til radioen åpner grisemunnen sin for å si noe inn i radioen hvorpå de spinner 180 grader og løper alt de makter tilbake til bilen - pang, pang to bildører smeller, blålys på og den stygge politibilen forsvinner samme vei fortere enn da den kom!

Igjen stod den lille jævelgnomen i nissekostymet sitt og gapet der vi kikka på han med hvert vårt drapsblikk.
Vurderte i et helt minutt å gå ut å grisebanke han og smøre han så han gikk i ett med asfalten kids skatet på.
Men vi endte opp med å stikke.

Etter denne støkken var vi jævlig shaky og bestemte at det nå dessverre bare var en ting å gjøre.... Kjøre videre og røyke mer!