Nå ser jeg jo at dette årna seg, men diskusjonen er interessant, men det er mange nyanser som ikke kommer med her, og man kan jo bare spekulere.
Selv tenker jeg at man ofte tar med seg ting inn i forhold som ikke nødvendigvis har noe med den personen man er sammen med å gjøre. Jeg var selv sammen med en fyr i flere år som var jævlig sjalu, og ble mer og mer kontrollerende. Det var ingen gjensidig tillit i forholdet, og han endte selv opp med å være utro for, som han selv sa, "komme meg i forkjøpet" ... Det hører til historien at eksen hans igjen var notorisk utro.
Før jeg ble sammen med ham var jeg aldri sjalu. Men det ble jeg til gangs.
Han jeg er gift med nå, som jeg har vært sammen med i nesten ti år, fikk dessverre gjennomgå litt den første tida. Jeg prøvde å tøyle mistenksomhete min og ikke agere på det, og det løste seg opp etterhvert. Løsninga var uansett å snakke skikkelig sammen, være ærlig og åpen om hva jeg hadde med meg av bagasje, snakke om følelsene når de kom og få de avkrefta. Tillit er alfa omega i et forhold. Og alle har rett til et privatliv, selv overfor den man deler livet med.