I fjor august tusla jeg rundt i skogen på 250ug LSD. Flotteste sommerdagen, hører herlig musikk, danser rundt og har samtaler med alle trærne. "Hei store tre! Jasså, hvordan går det? Hvor lenge har du stått her i skogen da?" osv. Det høres helt sinnssykt ut, men der og da var det helt naturlig å snakke med trærne.

Uansett.

Under en av samtalene med trærne, så legger jeg merke til at det kommer to eldre damer. Og de går tur med 5 bikkjer. Jeg tar på solbrillene og tusler opp mot de slik at jeg kan passere de. "ER DU REDD HUNDER?" skriker hun ene. "NEI" svarer jeg. De slipper løs bikkjene, og de kommer spurtene mot meg. Det var helt sinnssykt å se de hundene løpe mot meg. Det så ut som de "lagget/glitch" gjennom luften.
De eldre damene kommer så bort og spør om alt går bra. Det er nå jeg virkelig finner ut hvor "om-kobla" hjernen min er.

Normalt sier man "Det er fort gjort/gjort er gjort" og slike ordtak. Jeg begynte å si "Jaja, hund er katt, fort hund, hjort er hund, hund er hund, gjort er hund!" osv i noen minutter. De sto der to store spørsmålstegn. Tilslutt klarte jeg å si at jeg gikk på sterke medisiner, og kom meg pokkers vekk. Utrolig noia der og da, men artig historie i ettertid!