Etter å ha røykt hver dag fra 18 til midten av 20-årene så har jeg kuttet drastisk ned etter korona. Fortsatt noen ganger i måneden men det er gjerne med venner eller på "fest" (om man kan engang kalle det) - som jeg ikke skal slutte med.

For min del så sluttet jeg fordi jeg ble permittert under korona og tenkte at å røyke 24/7 mens jeg var arbeidsledig var en dårlig deal. Greit nok å være stoner når du har livet på stell men jeg visste at jeg burde gjøre mer ut av fritiden min når jeg ikke var i arbeid. Når jeg først hadde sluttet så følte jeg meg bedre. Det ble tydelig for meg at jeg hadde vært i en hasjtåke som kostet mer enn jeg trodde. Her er det jeg har lagt merke til:

Mild angst. Ikke mye, men noe - spesielt når jeg røyket men også en litt utenom. Dette har kommet mer de siste årene. Det har ikke vært noe stort problem, men digg å slippe.

Dårlig selvkontroll når jeg er påvirket. Noe jeg har jobbet på i et par år har vært å redusere skjermbruken min. Om jeg røyker så ender jeg alltid opp på YouTube, gaming, Netflix eller annet. Dette har andre konsekvenser i livet mitt.

Sosiale evner. Jeg blir asosial når jeg røyker. Jeg svarer ikke på telefoner, jeg pleier ikke å møte folk (om ikke de er skække og - men selv da ikke alltid). Jeg legger også merke til at jeg blir dårligere til å sosialisere når jeg røyker ofte. Det fucker litt med evnen min til å finne på interessante ting å si rundt folk. Det er vanskelig å forklare men når jeg ikke røyker regelmessig så trives jeg bedre i sosiale situasjoner og samtalene og emnene flyter mer naturlig. Noen andre som kjenner seg igjen i dette?

Kjedsomhet. Når jeg røyker så kjeder jeg meg ikke. Men det er når jeg kjeder meg at jeg gjør viktige men kjedelig ting. Det er da jeg rydder, lager en ny matrett, handler ting jeg trenger og holder kontakt med familie. Det har også åpnet opp interessen min for andre hobbyer.

Og kanskje det aller viktigste, men det som sannsynligvis ikke er direkte forårsaket av weed - jeg har mye sterkere følelser. Glede, sinne, sjalusi, kjærlighet. Alt det er så mye sterkere og livet føles bare mer engasjerende og levende nå enn det gjorde i hvert fal de siste 3-4 årene etter jeg flyttet ut hjemmefra og begynte å røyke mer.

Alt det jeg har nevnt kan nok ikke attribueres til weed alene - spesielt det med følelser. Sannsynligvis ligger det i at jeg har vokst litt opp og innsett at livet er det du gjør det til og at det er på tide å skjerpe seg, røyke mindre, spise bedre, trene oftere, være mer med andre og faktisk bruke tiden sin på ting som er verdt å bruke tiden sin på. Men samtidig så har jeg har lagt merke til klare sammenhenger mellom punktene ovenfor og når jeg røyker hver dag (som jeg sklei tilbake til i perioder i sommer, høst og i juletider). Teorien min er at weed er direkte årsak til den milde angsten mens det får meg til å isolere meg litt fra folk og ødelegger rutinene mine. Det leder så indirekte til dårligere matvaner, treningsvaner og søvn, som så igjen leder til at jeg har det kjipere i hverdagen. Hvem vet, YMMV. Men nå syntes jeg at det positive jeg får fra weed ikke veier opp for det negative.