Jeg begynte helt i skjul faktisk. Visste at mine "nye venner" røyka hasj, men var livredd for det. Var egentlig en ordentlig person.
Kom i kontakt med en på internett som prata mye om rus, og ble nysgjerrig. Han hooka meg opp og de første gangene rusa jeg meg aleine på piller. Så begynte jeg å røyke hasj, da jeg følte at det ikke var så farlig å ta dop som jeg trodde.
Senere tok jeg mye ecstasy osv av egen fri vilje(fordi house-trenden kom smygende tilbake igjen og alle rundt meg dro på slike parties og jeg ble sef med), og tok i mot all colaen jeg fikk (mye av det på byen og jeg fløy på byen hver dag).
LSD hadde jeg bestemt meg for at var for heavy for meg, men dagen kom hvor jeg var døds gira på det også, helt på impuls, fordi en kompis kom til meg å hadde det.
I dag er jeg en av de som kan si jeg har prøvd det meste.

Har gjort mye og erfart mye, men er glad jeg nå klarer å kontrollere meg når det kommer til rusmidler. Jeg røyker og turer osv, men innenfor fornuftige rammer. Det går uker og opptil måneder mellom hver gang jeg turer nå, og jeg er flink med å ta røykepauser.

Det er viktig når man holder på med rusmidler, at man er flink med pauser og ikke ødelegger seg på det eller blir avhengig to the max!


OG PS: Jeg tror det heiapådeia mener med at om man røyker mye hasj så blir man "litt narkoman", er at en som røyker mye hasj blir apatisk og tiltaksløs. Det er forskjellen på en stoner og "en som røyker hasj". Personlig mener jeg at det er gått for langt når man har endt opp som stoner. Kjenner mange som er der, og det er ikke kult for hverken den det gjelder eller de han omgås.