celtseus, du fylte opp med det jeg hadde tenkt å komme med som tilsvar men to interessante ting med folk som later til å komme med holdninger som i posten vi begge har sitert er følgende:

1. Privilegier. Hver gang noen i sammenhenger som dette påpeker at å avfeie folk med minoritetsbakgrunns forhold til rasisme som i dette eksemplet eller annen diskriminering forøvrig, mest sannsynlig bare er ei gammal dement dames stygge blikk på bussen er utrolig privilegert å si så går de helt i fistel og det er ikke måte på. Det er liksom som om innvendinger mot deres egen hang til å diktere hva minoriteter faktisk opplever føles som et angrep på dem? Kanskje er det frykten for å tape ansikt, kanskje er det generelt en motvilje mot å forstå? Vet ikke ass, men det er så interessant med disse som prøver å avfeie priviligertkommentaren med å vise seg fra sin mest privilegerte side.

2. Livserfaring. I mange saker er det helt klart viktig med livserfaring, diskriminering er derimot så langt fra å møte de kriteriene som over hode mulig at jeg tror det bare er en kneejerkrespons for å prøve å dekke over sitt eget manglende gangsyn.

Kanskje krasst, men så ignorante poster som det her fortjener det, da AKKURAT sånne type kommentarer og holdninger er det folk nå kjemper i mot, dette er faktisk så godt som et tekstbokeksempel.

Edit: når det kommer til dette med livserfaring så har i det minste babyboomerne vist oss at et levd liv ikke nødvendigvis fører til verken kunnskap eller visdom.