Nei det er jeg rimelig sikker på at det ikke er. er nok pga barndom, mishandling, at jeg var i feil miljø, hvor jeg så og gjorde mye dumt og fælt. Generelt et bortkastet liv med mye elendighet fram til jeg flyttet til noen andre i familien og kom meg unna alt sammen.
Jeg hadde en del forsvarsmekanismer som har brutt ned over åra, hvor tankene om alt sammen har kommet for full guffe og vil virkelig ikke gi seg. På en fucked up måte så var alt mye lettere før jeg kom meg vekk, da hadde jeg ikke tid eller mulighet til å faktisk la hjernen ta innover seg alt sammen. Var for opptatt med å overleve. Men jeg har det mye bedre nå sånn generelt, vil si det er bedre å slåss med eget hode enn alle andre rundt seg. Har bearbeidet mye, forbedret meg selv noe voldsomt, det er liksom de tyngste taka igjen før jeg kan fungere sånn OK/normalt i samfunnet. Har røyka mye cannabis gjennom tidene, men bortsett fra latskap og insomnia (noe jeg har fra før i tillegg.) så har jeg ikke hatt noen bivirkninger som jeg har lagt merke til. Var en stund jeg var småalkis, det derimot merket jeg godt på psyken.

Tja, var ikke meninga å gi ut en biografi her. men men...