Du

Hver dag stod du der, ensom og alene.
Du tok imot alle slagene og ordene vi sa var slett ikke pene.
Følelsesmessig var du kald, trodde vi da.

Så en dag fikk vi vite hvor feil vi hadde tatt.
Rektor gråt og sa: ”Hun druknet seg i natt”.

Dagene etter gikk slett ikke fort.
For vi skjønte hva vi hadde gjort.
Vi hadde sviktet en million av ganger.

På bunnen av tjernet ligger en kropp.
En kropp som ikke ville leve.
Den ligger der blandt fiskenes slott.
Som et tegn på hva ensomheten kan kreve.