Blikket trenger ikke å avsløre. For noen er det naturlig å lyve og de dikter opp historier og hendelser uten å bli avslørt. Noen lyver så mye at de ender opp med å tro på det selv. Snakker delvis av erfaring, jeg er dog ikke typen til å skryte på meg ting, heller å lyve meg bort ifra ting.

Mennesker som du sikter til, trådstarter, vil jeg tro at har lite å komme med og lyver for å gjøre seg selv interessante. De har kanskje ikke så mange artige og interessante historier å dele, så da lager de en. Noen liker å smøre tjukt på og overdrive, så det kan være litt sannhet i det de forteller, men sterkt overdrevent. Og noen har faktisk ganske absurde historier å legge frem - man skulle tro de lyver, men så gjør de egentlig ikke det. Å brekke beinet eller et annet lem på en politimann kan kanskje skje noen under de riktige omstendighetene. Et fjell på 20 m er ikke akkurat særlig høyt, men å falle 20 m resulterer gjerne i døden, kommer an på hva man lander på....

Vi alle lyver fra tid til annen. Bevisst og ubevisst.