Prinsipielt så er jeg for modernisering og effektivisering i alle ledd så lenge prosessen som gjennomføres rundt er god fra et sikkerhetsperspektiv, samt med tanke på ivaretakelse av arbeidstakere utsatt for endringsprosessen dette medfører.

Det er helt klart mange fordeler med fjernstyrte tårn:
- Lettere å opprette contingency-sites
- Lavere investeringskostnader ved utskiftelse av tårn, samt at utstyret kan oppgraderes oftere da den totale investeringskostnaden er lavere.
- Flygeledere (og AFIS) kan ha utsjekk på flere enheter og benyttes der hvor det er behov noe som senker det totale personalbehovet.
- Man kan ha høyere beredskapsnivå med lavere responstid enn i dag utenfor åpningstid/på natt.
- De totale infrastrukturkostnadene blir lavere.
- Det blir lettere å skaffe folk til å betjene tårn i grisgrendte strøk.
- Et større miljø bidrar, etter min mening, til kompetanseheving da man får flere faglige sparringpartnere samt terskelen for å gjennomføre faglige tiltak senkes da det kan gjennomføres sentralt ett sted i stedet for på 7 forskjellige lufthavner.


På den andre siden så er det jo selvfølgelig utfordringer knyttet til remote-towers også;
- Mer sårbar for kommunikasjonssvikt.
- Senket situasjonsforståelse med bakgrunn i at man tar et 360-graders bilde og presenterer det på 180-grader med lavere oppdateringsfrekvens enn hva man er vant til.
- Potensialet for hvor god løsningen er avhenger av en mengde forskjellige faktorer som type trafikk ved lufthavnen, kompleksitet, lokale værutfordringer, o.l.

Jeg tror at mange av disse negative aspektene og faktorene kan mitigeres, men det krever at prosessen rundt overgangen kjøres riktig og identifiserer gode tiltak som man velger å gjennomføre til tross for at de koster penger.