Jeg er ny her inne,har lenge «lurket» og fikk lyst til å dele min historie!

Først litt info om meg:
Jeg er 21 år,kommer fra en sentral plass på Østlandet og har fagbrev i et nokså etterspurt yrke. Jeg er vel det man kan kalle en «normal» gutt,som på det siste året har truffet på utfordringer livet noen ganger gir oss!

En miserabel endring

Det hele begynte for ca 1 år siden,da kjæresten min gikk ifra meg. Jeg er overhodet ikke bitter eller sint over dette,hovedsakelig gjorde det veldig vondt og endret psyken min noe. Jeg følte meg miserabel og uønsket.. Jeg har siden 16-17 års alderen vært glad i å feste,men da holdt jeg det alltid til helg(med jevngamle venner)

Etter bruddet,ble alkoholen min herre og «flukt» Dette varte frem til jeg planlagt skulle inn i militæret i Januar,jeg skjerpet meg og reiste på innrykk. Etter få dager,ble jeg sendt hjem på grunn av en skade. Da sto jeg uten jobb,og livet ble enda mer svart.

Mørkt blir mørkere

Jeg vendte tilbake til min trofaste følgesvenn,alkohol. Jeg drakk helst hver eneste dag,selv om jeg visste at jeg var på vei ned i mørket. Min hverdag gikk gjerne noe som det her:
11-12: stå opp,føle seg helt jævlig,sette seg ned og tenke «Idag skal jeg IKKE drikke»

15-16: Få i seg litt mat,deretter prøve å gjøre noe produktivt

18: Helt rastløs og tom,tanken med «Kan jo bare kjøpe noen øl,må jo ikke drikke alle»

19: Gjøre alvor av planen,reise på butikken,kjøper mer enn planlagt

20: Starte å drikke,gjerne litt fort,for å få tankene ut av «mørket»

??: Slokne full som en alke

Det var jo ikke sånn HVER dag,men kunne fort bli 5 dager i uka. Sånn holdt jeg på i overkant av 4 måneder.

Bedre,men verre

Etter de 4 månedene var skaden min bra igjen,og jeg fikk meg jobb igjen! Livet så bedre ut,og jeg var sikker på at alt kom til å gå bra. Jeg kjente at psyken min merkelig nok ble verre til tider,men generelt var ting bra. Dette varte helt til en skjebnesvanger natt,som har ført meg ned i mørket igjen. Nå står jeg med siktelse for promillekjøring og trusler av offentlig tjenestemann(Skal ikke gå noe særlig dypt inn på saken,da den ikke er avgjort enda)

Oppsummering

Det jeg har lært av hele situasjonen,er at alkohol ikke er en problemløser(Noe jeg forsåvidt visste,men ignorerte) Jeg brukte det mer for å «skyve» problemene vekk,de timene man er påvirket. Psykisk føler jeg meg tom og «blank» og tar bare dag for dag. Jeg kommer meg nok gjennom det,da det kunne vært mye verre! Jeg har støttende familie og venner,og synes virkelig synd på dem som ikke har det.

Ta gjerne kontakt på PM,eller kommenter her med eventuelle spørsmål