LSD (populært kalt syre) er kanskje et av de mest misforståtte og sagnomsuste rusmidlene i historien. Grunnen er at mediedekning og statlig opplysning har fokusert på ville hallusinasjoner, bad-trips og psykoser. Denne tråden er ment som en innføring i temaet LSD, og ikke minst som veiledning til forsvarlig bruk.

Basics
LSD er et syntetisk psykedelisk stoff, og blant de mest kjente hallusinogenene. LSD har hatt en ganske lang og spennende historie siden det først ble oppdaget som psykoaktivt stoff, som involverer blant annet medisinsk bruk, hippie-bevegelsen, CIA og en hel rekke personligheter (Timothy Leary og Ken Kesey, for å nevne et par). LSD har hatt mange bruksområder innen psykoterapi, blant annet til behandling av alt fra alkoholisme til schizofreni. Under LSD sin storhetstid (ca. 1950 til 1970) var det mange forsøk innen psykiatrien og mye seriøs forskning på området, derfor er virkningen både på psyken og på kroppen godt kjent i forhold til mange andre stoffer. Etter at LSD ble ulovlig i USA i 1966 fikk både bruk og forskning en dalende kurve, men siden 1990 har interessen på begge sider av loven økt igjen.

LSD ble først syntetisert 16. november, 1938 av den sveitsiske kjemikeren Dr. Albert Hofmann. Hofmann jobbet på den tiden ved Sandoz Laboratories, med ulike derivater av ergot-alkaloiden. Det ble ikke oppdaget noen brukbare medisinske effekter ved testing på dyr, derfor ble LSD lagt på hyllen. Fem år senere tok Hofmann opp LSD igjen, og kom ved et uhell i kontakt med stoffet under syntetisering. Her starter historien om LSD som psykedelisk stoff, Hofmann beskrev at han i starten ble svimmel og kunne se kaleidoskopmønstre da han lukket øynene. Han beskrev også stimulert fantasi og andre psykiske effekter. Tre dager senere, 19. april 1943, tok Hofmann 250μg LSD som et eksperiment. På grunn av hans sykkelferd i beruset tilstand denne dagen har dette i senere tid blitt referert til som «Bicycle day».

Wikipedia har to gode artikler om LSD og historien til LSD, som tar for seg temaene over nøyere.

Form
LSD er i utgangspunktet et krystallisert salt, men siden doseringen er så lav og molekylet er så skjørt er det vanlig å distribuere stoffet i andre former. Under er de fem vanligste formene listet opp:

• Blottere. Dette er papirbiter, ofte med et motiv, som inneholder LSD. Det kan enten være et stort motiv eller mange mindre. Arkene er som regel laget slik at det er lett å ta løs en enkelt firkant, som ofte kalles for en bit eller syrebit. Styrken på disse tilsvarer ofte en brukerdose.
• Dråpeflasker. Her finnes det mange ulike varianter, men det er ofte en glassflaske med pipette, som inneholder LSD oppløst i alkohol. En dråpe tilsvarer ofte en brukerdose.
• Sukkerbiter. Disse selges ofte av folk som har dråpeflasker tilgjengelig, og er derfor ofte bare helt standard sukkerbiter det har blitt dryppet en eller flere dråper på.
• Microdotter. En microdot er en bitteliten pille eller annen fast form som inneholder LSD.
• Geltabs. Stoffet er løst opp i gelatin, som deles opp i biter for dosering. Gelatinet er såpass hardt at det er praktisk å håndtere.

Oppbevaring
LSD-molekylet er veldig sensitivt for lys, varme, luft og klor. For best mulig oppbevaring er det kaldt, lufttett og mørkt som gjelder. Blottere og sukkerbiter er spesielt utsatte, så pakk dem ekstra godt inn og ikke ta på dem med fingre. Aldri bruk springvann til å oppbevare LSD, siden det kan inneholde klor og annet som bryter ned LSD raskere. Ved forsvarlig oppbevaring vil stoffet ditt holde seg i årevis, uten å dekomponere til inaktive stoffer som iso-LSD.

Dosering
Det er veldig sjelden du egentlig kan vite hvor mye LSD du faktisk får i deg, siden det ikke kan måles i de formene du får det i på markedet. I mange av tilfellene er det du får oppgitt høyere enn det det er i praksis. Dosene måles i μg, som betyr mikrogram (en millondels gram). Typiske partydoser er på 50-100μg. Trippdoser for nybegynnere er på 100-250μg. Hvor mye effekt du vil få av en aktuell dose har mye med individuell metabolisme å gjøre, så folk vil reagere ulikt på lik dosering. Doseringer over 250μg blir typisk regnet som kraftige. Jo høyere du velger å gå, jo mer erfaring bør du ha på forhånd. Med andre ord, ikke start rett på 1200μg bare fordi det lokale syrehuet tok den samme dosen til frokost.

Normalt tar det rundt en time fra oralt inntak til du merker effekt, og du vil ha en aktiv tripp i 4-6 timer før det begynner å roe seg ned. En tripp varer totalt gjerne rundt 10-14 timer, men også lengre ved store doser LSD. Etter trippen er det vanlig å føle seg psykisk sliten, men ikke grillet slik som ved f.eks. overdrevet inntak av ecstasy. Toleransen bygger seg opp veldig fort på LSD, og du kan få lavere effekt selv så lenge som en uke etterpå. Tar du LSD flere dager på rad vil effektene forandre karakter selv om du har kompensert med høyere dosering. Nettopp på grunn av dette er ikke LSD regnet som avhengighetsskapende, men noen kan allikevel ende med å bruke mer tid på å trippe enn på fornuftige sysler.

Effekt
Bruk av LSD medfører en rekke fysiske og psykiske effekter. De fysiske effektene varierer, men dreier seg ofte om et velbehag og økt sensitivitet for omgivelsene. Du vil få visuelle forstyrrelser i form av mønstre, levende omgivelser, klart syn og sterke farger. Hallusinasjoner av typen du ser i film er ikke vanlig.

De psykiske effektene er veldig subjektive og vanskelig å forklare med ord. Du vil antakeligvis oppleve sterkt forandrede tankemønstre og at du tar til deg flere sanseinntrykk enn tidligere. Med stor sannsynlighet får du mer innsikt i hva slags person du selv er, og får en titt på hva virkeligheten har å tilby ut over det du ser til vanlig. En syretripp kan være alvorlig, men kan også overgå all hverdagslig absurditet. Det er ikke utenkelig at du plutselig føler at du befinner deg i en slags Monty Python-sketsj med deg selv og trippkameratene dine som skuespillere. Med visse settinger legger LSD opp til bisarre ablegøyer, mye latter og mye moro.

Gateavisas artikkel om LSD for nybegynnere har et veldig fint avsnitt kalt 'Slik forløper en tripp', som også bør leses før du prøver LSD.

Forhåndsregler og sikkerhet
Selv om LSD ikke er russisk rulett slik du alltid har hørt, er det allikevel et stoff som må behandles med stor respekt. Vi må presisere at stoffet i seg selv er å regne som trygt, men at personene som inntar det og settingen det tas i har alt å si for hvorvidt en tripp går bra eller ikke.

Før du tar LSD er det lurt å spørre deg selv om du er i psykisk stand til det. Hvis du vet du har psykiske lidelser eller mistenker at du har anlegg for det, er det bedre å la være å ta LSD. Nå er det ingen regel som sier at man i et slikt tilfelle automatisk får en bad-trip og ender invalid for resten av livet, men hvis du allikevel ønsker å fortsette er det lurt å utvise veldig stor forsiktighet ved å starte med svært lave doseringer.

Pass på at settingen er riktig! Ta bare LSD med personer du stoler på og føler deg komfortabel med. Vær et sted du føler deg trygg og der du har kontroll på lys og musikk. Dette er de to viktigste punktene innen temaet setting og forberedelser. Sky har skrevet en utmerket tråd som er mer utfyllende om temaet her, som er essensiell lesing for nybegynnere.

LSD er veldig lite giftig og har ingen fysiske skadevirkninger vi mener det er verdt å advare mot. Det må allikevel nevnes at du kan ende med å skade deg selv, men dette blir på grunn av det du finner på i løpet av trippen. Hvis du eller noen andre begynner å føle seg dårlige eller får noia på et vis, er det lurt å prøve å forandre settingen først. Bytt musikk, gå inn i et annet rom, gå ut. Det er mye som kan få folk ut av negative tankemønstre. To ting som er verdt å nevne:

• Ikke røyk cannabis for å roe ned. Dette forsterker problemene i 99,99% av tilfellene!
• Ha gjerne benzodiazepiner e.l. i bakhånd, men bruk dem bare som aller, aller, aller siste utvei! I de aller fleste tilfellene er det best å ri stormen ut og komme styrket ut av det.

Bad-trip
En bad-trip betyr en tripp som på et eller annet vis går dårlig, av ulike årsaker. Vi kan kategorisere det i to grupper. En type er der det fysiske rundt deg gir deg en dårlig opplevelse, dette kan for eksempel være at du blir arrestert av politiet eller at noen går amok i din nærhet. En annen type er når det er du selv som føler at du tørner. Her er noen tilfeldige trekk for en slik type bad-trip:

• Intens følelse av at du kan klikke når som helst.
• Du overbeviser deg selv om at det skal gå bra, et halvt sekund senere føler du at alt går til helvete igjen.
• Negative tankespiraler.
• Musklene føles ut som om de skal gå i oppløsning.

En slik opplevelse er uten tvil kjip, men det er viktig å ha i bakhodet at det kommer til å løse seg. Får du eller noen andre en slik opplevelse, se siste avsnitt av seksjonen over. Det skal litt til å ende opp slik, heldigvis, men vi har det med fordi det er relevant og kan skje med de aller fleste bare tilfeldighetene er tilstede. Man kommer stort sett helt fint ut av det igjen, selv om det ikke føles sånn ut der og da.

Kombinasjoner
Seksjonen under er for spesielt interesserte og er på ingen måte ment som en anbefaling. Utvis ekstra stor forsiktighet ved kombinasjoner, resultatet er enda mer uforutsigbart enn å ta et stoff alene.

LSD gir veldig fantastiske opplevelser selv om det tas alene, men på grunn av den lange varigheten er det et veldig aktuelt stoff å kombinere med andre rusmidler. Ofte skjer disse kombinasjonene på et senere stadie av trippen, når de kraftigste LSD-effektene har avtatt. Kombinasjoner er for viderekomne og er ikke noe du bør begi deg ut på uten videre. Du bør selvfølgelig ha erfaring med stoffet du kombinerer med fra før av. Under er noen av de kombinasjonene vi mener det er verdt å trekke frem:

• MDMA. Denne kombinasjonen blir ofte kalt candyflip, men for å få til den virkelige skatten ved denne kombinasjonen er det lurt å gjøre som følgende: Ta MDMA nøyaktig fire timer etter du har tatt LSD. Tar du MDMA sammen med LSD gir det ofte en groggy følelse av å ha tatt mye dop, tar du MDMA mot slutten vil det bare overdøve mye av LSD-effektene. Ved å ta det etter fire timer blander det de beste kvalitetene med LSD og MDMA, og du er på vei mot en intens euforisk opplevelse. Mens MDMA i seg selv handler om positiv energi fra deg selv, handler candyflipping om positiv energi fra omgivelsene. Rommet blir stort, og jo nærmere du kommer MDMA-peaken, jo mer blir du ute av stand til å gjøre noe annet enn å rushe hardt. Husk å ha oppstemmende musikk tilgjengelig! Mer om temaet her.
• 2C-B. Denne kombinasjonen egner seg veldig bra mot slutten av syretrippen din, dvs. rundt 10 timer etter inntak. Ta det du anser som en vanlig dose 2C-B, gjerne oralt, for en ganske lett men spesiell opplevelse. I tilstanden du kommer i er det veldig lett å gå i total transe. Du beveger deg til musikken uten å tenke en tanke, og kan se tråder av lyd og farger suse forbi.
• Ketamin. Fra åtte timer etter inntak og utover er ketamin en veldig fin måte å myke opp på. Ketamin overdøver i stor grad effektene til rusmidler, men LSD er såpass kraftig at opplevelsen krydres og skifter karakter. Her får du ketaminperspektivet på alt som har med LSD å gjøre, du kan oppleve å kjøre i tankemønstrene dine, se bak det visuelle og ellers komme mye mer i kontakt med hva LSD innebærer. Ketamin vil derfor gi en kraftig opplevelse som kan gjøre at du forstår finmekanikken i LSD i større grad. Det visuelle blir veldig glassaktig og/eller tegneserieaktig.
• Cannabis. Du kan stort sett røyke cannabis når som helst under trippen. Det vil forsterke en del effekter, men du vil også miste en del av klarheten LSD gir. Vil også benytte anledningen til å advare litt mot denne kombinasjonen også, siden cannabis øker sjansen for en bad-trip, spesielt på oppturen og peaken. En bad-trip kan være en interessant opplevelse, for all del, men noen takler det absolutt ikke og det bør generelt unngås. Kjenn deg selv og din reaksjon på både LSD og cannabis godt før du begir deg ut på denne.

Lenker
LSD for nybegynnere - Denne siten er på norsk og er fin lesing før en LSD-tripp.
Candyflipping – Informasjon om candyflipping. Her står det detaljert om hvordan det best bør utføres, forhåndsregler og om effekt.
Turing – råd og veiledning – Sky sin generelle guide til tripping.

Andre lenker som ikke er nevnt i teksten:
Tihkal: LSD – Tihkal-oppføringen om LSD. Her står det en del rundt LSD, og informasjon om syntese.
Erowid: LSD – Erowid sin side om LSD. Mye informasjon, tripprapporter og faglitteratur.

Andre tråder på forumet:
Blotterpapir
Negative og farlige sider ved LSD?
Erfaringer med langvarig bruk av LSD
Stoppe en LSD-tripp

Og til slutt, noen bilder. Henholdsvis av et typisk blotterark og en flaske LSD.
http://www.elece.net/blog/wp-content/uploads/2008/05/hofmann_blotter.jpg http://i219.photobucket.com/albums/cc258/colotty/lsd_bottle1.jpg