View Single Post
Fin post. Kjenner flere som har gått i fella og latt rus bli hovedfokus i ungdomsårene. En av mine nærmeste venner hadde dop som hobby og eneste interresse i mange år. Han har slitt og sliter ennå med angst(sosial, panikk, etc.), depresjoner og andre kjipe ting. Noe av problemet hans tror jeg at det gikk opp for han at han ikke kunne holde på sånn til evig tid, og at han hadde bygd opp seg selv og sin identitet rundt rus.

Om man skal ta rusmidler er det viktig å tenke på hvorfor man gjør det. Om man greier å bruke det konstruktivt kan man få mye positivt ut av det. Det er dessverre alt for mange som bruker det på et bevisst eller underbevisst plan for å forsvinne fra hverdagen. Utsette og skjule problemene istedet for å ta tak i dem med engang. Misforstå meg rett. Jeg synes også det er digg å forsvinne litt fra hverdagens trivialiteter og problemer. Det er vel noe av grunnen til at rus er så behagelig, men dette må ikke bli eneste grunnen. Man må kunne vise måtehold og bruke det til noe positivt. Istarten så føles alt rus positivt ut, men som Vasall sier så viser sjelden problemene seg med en gang. Disse kommer fram over tid. Derfor er måtehold så ekstremt viktig. Når man først kjenner at man har driti seg ut så er konsekvense ofte store.

Det viktigste i mine øyne er å vente så lenge som mulig før man starter med tyngre stoffer. Når man blir litt eldre har man et litt mer balansert syn og man har lettere for å se konsekvensene for hva man driver med. Jeg startet med psykedeliske og prøvde det meste da jeg var 18år. Nå hadde jeg et sett med regler for hvordan jeg skulle gå fram og hadde lest ekstremt mye før jeg tok noe som helst annet enn hasj og alkohol. Selv om jeg startet med de beste intensjoner så jeg at mine engang så hellige regler ble slitt mer og mer med årene. Det ble litt rett og slett for rutine å ruse seg. Ikke at det ble noe helgegreie, men det kunne fort bli knips, psykedeliske, etc. 2(noen få ganger opptil 3) i måneden. Nå tok jeg ofte pauser på et par måneder når jeg følte det var på tide med det, men jeg hadde beveget meg en del bort fra mine prinsipper. Dette var en av grunnene til at jeg for 9 måneder siden tok fullstendig pause(utenom hasj og alkohol). Jeg føler meg forsåvidt ferdig med pausen nå, men jeg ser ikke bort ifra at den kan vare noen måneder til. Jeg har alltid sagt at jeg har full kontroll og hvilken måte bedre å bevise det enn full stopp?

Poenget mitt er at selv de beste intensjoner kan forandre seg med tid. Med årene følger mer livserfaring, modenhet og ballast. Ingen av delene er negativt når det kommer til tyngre stoffer.
Sist endret av Sinister; 12. mars 2009 kl. 16:05.