Sitat av
Sneipen92
Ønsker egentlig ikke å ta del i denne diskusjonen da jeg synes den er skremmende og barnslig. Men vil bare kommentere en ting, mange mener at Eskil som leder i AUF burde blitt på øya/snudd og plukket opp sårete oppført seg mer som en rasjonell soldat eller lignende, dette begrunnes med at han er leder i organisasjonen. Da tenker jeg på invasjonen i Norge i 1940. Statsoverhodene, og lederne for staten Norge. Statsminister, kongehuset, o.l. var jo de første som ble fraktet ut av Norge. Hvis vi skal trekke denne analogen om at Eskil burde blitt igjen eller reddet flere, burde vi ikke da klandre kongehuset og statsministeren som rømte landet 9 april?
De reddet nok sine kjære, så helt likt blir det ikke, men du peker på det essensielle som binder alle temaene sammen her; Kollektivisme. Tanken om at en regjering, et storting og en komité har mulighet for å stå til ansvar for en millionnasjon er veldig naiv. Dessverre, kan du kanskje si, er det det som vies fokus i hverdagen, men avgjørelsene taes av virkelige individer med helt konkrete addresser. Selv om enkeltpersoner spiller en mindre rolle i det store og hele, så er det viktig å handle i tråd med sine verdier og i disse dager, med så mye ansvar på så få hender, så er det enda viktigere enn noen gang å terpe på de vanskelige etiske spørsmålene. Står man for kollektivisme, så får man også følge prinsippene den forutsetter - eller tåle kritikk mot sin integritet. Fulgte Pedersen overbevisningen om at «hver mann for seg» er mer riktig, så ville ikke dette vært noen offentlig sak i det hele tatt. Synes du det er sykt å dra inn så komplekse materier i et skytedrama, så kan du vanskelig klandres for det, men hva er det egentlig som avgjør hvordan du handler i en sånn situasjon? Er det ikke verdiene du bygger livet ditt på? Kanskje spiller det en mindre rolle, men det er verdt å trekke i tvil. Å være stålsikker fører inget steds hen. Hvorfor ble det taktekkeren fra Tyskland og ikke lederen, vennen og idolet?
Sitat av
Sneipen92
Problemet med diskusjonen her er at ingen av partene klarer og oppføre seg objektivt, føler at det finnes utrolig mye hat mot Ap og Stoltenberg og Eskil Pedersen som driver denne diskusjonen. At han ikke oppfører seg rasjonelt og at han ikke gjør heltedåder når livet står på spill synes jeg ikke er et gyldig argument mot han som person. At han velger og ikke vise voldsomme følelser i landsdekkende intervjuer i etterkant synes jeg heller vitner om at han er en tøff person enn at han er en kald følelsesløs fisk.
Manglende upartiskhet skyldes nok en hel del uoppgjort grums, men å tro at subjektivitet ikke fins er jo ikke helt bra da. Dette er jo ikke akkurat en vitenskapelig diskusjon heller.
On point; For å være en skikkelig mann må du tørre å vise litt følelser. Min ydmyke mening dette, men de fleste er vel enige i at det krever baller å si fra at nok er nok? Langsom, utspekulert tyning... Det skal jeg love dere at forekommer. Bedre å bøye seg som bjørka enn å knekke som granen...
Voldsomme følelser er ikke direkte naturlig et helt år etterpå, så dét er det vel ingen som forventer. Det som opphenger meg er at litt skamfølelse burde være naturlig når du er først av øya og ikke hjelper med redningsarbeidet. Sier ikke at jeg føler han er en ussel person, men jeg kan ikke hjelpe for å stusse over hvor skamløs han framstår. Det drives jo mye av den upersonlige talemåten han bruker, men til sist utløses det av at han ikke klarer å uttale ordene «jeg angrer». Han har vel blitt fortalt at han ikke burde føle anger, men jeg klarer ikke tro at det er det som er realiteten. Ja, ja. Kanskje dette helst er en sak for Aspaas og Tørrisen. Etter å ha tømt meg fullstendig her, så er jeg i grunn ganske mett på karakteristikker av hans person. For ikke å si stappmett. Hjalp meg på rett vei da, så helt fånyttes var det da ikke.
Sitat av
Sneipen92
Uansett hva en representant fra AP gjør så vil "dere" hate det og kritisere det. Og det samme går nok motsatt vei mtp Siv Jensen og FrP. Er det noe som bekymrer meg i norsk politikk er det denne "stoltheten" over partiet man velger. Det er nesten som å se fotballsupportere diskutere Utd vs Liverpool på db.no. Hvorfor MÅ man for enhver pris forsvare sitt parti og angripe partier med andre ideologier?
Kollektivisme. Som mange historikere sier; «Nazistene tapte andre verdenskrig. Fascistene vant.» Det er en svak overdrivelse, men parallellene er for mange til at det kan avfeies med et grynt. Det er noe som heter myk fascisme også. Himla interessant og temmelig følsomt. Jeg sier, angrip systemet, ikke ofrene. Så var det det å ta et eksempel som nettopp et eksempel. Er ikke til å unngå at mange føler litt på lojaliteten sin når vi har fått se så dypt inn i APs indre. De har jo tross alt regjert Norge veldig, veldig lenge.