Sitat av
Source
Tenkte bare lufte noen tanker i en eksisterende tråd:
Hadde en ufrivillig snusslutt nå for to uker siden. Ufrivillig grunnet sykdom som gjorde at snus ikke fristet overhode. Hadde også planer om å slutte om 2-3 måneder grunnet kid på vei så da benyttet jeg den sjansen jeg fikk nå.
Det som plager meg - og som jeg også husker fra sist gang jeg sluttet (snusfri 6 måneder) er at man fortsatt har lyst på snus og jeg er redd dette vil være med meg i evigheten. Noen innspill på dette? Har snust fast i omtrent 12 år.
Det som virkelig er stereotypisk avhengigheter er den "Jeg tar det i morgen", neste uke, eller om noen mnd. For noen så slutter de brått i det de får en enten alvorlig eller mindre alvorlig sykdom. Jo mer kniven mot strupen man har jo lettere blir det. For min del skyldtes slutten økonomi. Jeg snuste i snitt en hel bosk porsjonssnus til dagen, og nå kan jeg bruke hundre kroner dagen på ekstremt mye bedre mat eller 3000 kroner måneden på mye annet.
Nå har jeg holdt meg i ca nøyaktig et år(tror jeg). De første 2-3 mnd jukset jeg med nikotinplaster. Først sterkeste dose før jeg gradvis gikk nedover. Etter de mnd var alt det psykisk og fysiske nesten helt over for min del, men det kom noen små bølger i blant. Etter ca 6 mnd var suget totalt borte, og nå tenker jeg alldrig på snus mer.
Jeg virkelig heier på deg...Du har absolutt alt og vinne på og slutte helt. Uten at det finnes noen dokumentasjon, og med forbehold om at alle er forskjellige vil jeg likevel heller valgt å sprikke på nikotinplaster om du først skulle havne på en sprikk...
Ellers ligger det mye i det mentale. Snus er blitt en del av identiteten din, og man må se på seg selv som en ikke snuser for resten av livet. Man må øve seg opp til og bli den personen.
Masse lykke til.