http://www.dagbladet.no/2010/10/09/n...alem/13758641/

Joda, jeg ser godt hva han gjør. Han kjører på to barn. Det er brutalt og særdeles voldelig. Men jeg ser også hva som skjer rundt bilden: Vokste og barn med stein og kamuflerte ansikter, fotografer, alt tyder på at dette er et bakholdsangrep fra palestinernes side. Det ropes og skrikes og bilen omringes. Først bremser bilen tydelig ned og den prøver å svinge seg gjennom, men så gir den gass og kjører på de to barna som står med kamuflerte ansikter og stein i hendene.

Da tenker jeg: Hadde ikke jeg gjort det samme? Jeg hadde jo fryktet for mitt liv, og i en slik situasjon kan ikke jeg garantere for at jeg hadde sett forskjell på gutt og mann. Jeg ser jo også at han bremser opp etter påkjørselen, og tenker at dette kan være fordi han er usikker på hva han skal gjøre. Han ser deretter at de begge er ved bevissthet, og kjører videre. Ikke vet jeg, men det jeg får ut av denne saken er et utrolig sinne mot foreldrene og de voksne som står på sidelinjen og hisser opp barn på denne måten. Klarer de ikke å se dette selv? Det er synd at en slik hendelse nå vil skape enda større uro i området, og jeg klarer ikke å føle den minste sympati for palestinerne i denne situasjonen, noe jeg mener jeg vanligvis gjør. Ikke er jeg en fan av Dagbladets journalistikk heller, og denne saken er bare en av flere som viser et veldig lite reflektert og nyansert bilde.

Det er ikke en nyhet at media vil selge saken sin og er svært så subjektiv i fremstillingen, men debatt rundt problemstillingen er alltid sunt. Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på denne hendelsen, og ikke minst Dagbladets fremstilling av saken, og Israel-Palestina-konflikten i sin helhet.