Jeg startet å skrive et innlegg i går, og så tryna nettleseren min og så ble jeg sur da jeg mista alt. Har forsøkt å kort sammenfatte for hvordan jeg tolker spørsmålet og hvordan man kan forsøke å besvare: Man kan rekursivt spille "hvorfor"-spillet i det uendelige for å oppnå høyere grad av detaljer, men jeg nøyer meg her med det som nok er en nokså upresis beskrivelse i bølger.

Jeg mistenker at poenget med å forstørre, og fange ett foton har sin bakgrunn i å tenke på fotoner som klinkekuler som farer rundt. Hvis det var mulig å kunne direkte observere et foton som en partikkel med en klart definert overflate og ta et "bilde av det" så tror jeg ville du fått noe som vi tolke som "motion blur" over og dens bane, bare at blur-effekten ville spredt utover i alle retninger, for å representere usikkerhetsprinsippet. Partiklen har i løpet av lukkertida bevegd seg. For å fjerne noe av blur-effekten så senker man lukkertida, og dette kan man fortsette med å gjøre: inntil bildet er helt sort fordi vi ikke lengre klarer å observere den. Men gitt en aptertur på et kamera så er det en fundamental begrensning for hvor mye det er mulig å zoome inn uavhengig av hvor gode sensorer du pakker inn på gitt overflate. Du kan kanskje utlede ekstra informasjon med noen fiffige algoritmer, men det er uansett et helt annet tema, og analogien for dette scenariet tror jeg fungerer dårlig videre. Det er for-øvrig av samme årsak til at vi ikke lengre ser at det mates inn med ekstra megapixler på mobilkamera i disse dager, og de super-zoom kameraene begynner å komme ganske nær denne fundamentale begrensningen (og spionsatellitter i dagens størrelse tror jeg forsatt har vansker med å "lese avisa di").

I disse scenariene er det viktig å huske på at det vi observerer som lys kun er en del av det totale spekteret av det elektromagnetiske feltet, og reglene for alle fenomener som opptrer i det er like. Så hvorvidt vi snakker om radio, strålingsvarme, lys, mikrobølge og allskens stråling fra og i det ytre rom så er det i bunn og grunn det samme fenomenet vi snakker om, manifestert i forskjellige energistørrelser og interaksjoner. Strengt tatt: bølger av forskjellig frekvens i dette feltet forplanter seg i forskjellig hastighet på tross av at begge delene er lys i vakuum og man definerer C som dens hastighet. Sender du ut en bølge på en gitt frekvens, vil mottakeren kunne observere fall i frekvensen (dopplerforskyvning) når han observerer samme bølgen senere på tross av at begge befinner seg i referansesystem som er like: i tiden mens bølgen forplanter seg har universet utvidet seg.

Når det kommer til behandling av signaler i nevnte felt så brukes ofte komplekse tall for å beskrive de. Du kan beskrive lys som en bølge som forplanter seg igjennom rom som en funksjon av tid. Denne bølgen har en frekvens og "skrur" seg igjennom rom mens den forplanter seg. Så, når vi snakker om å "zoome inn" på fotonet og vi representerer det som en serie med komplekse tall: betyr det å korte ned intervallet mellom hvert tall. Også i DSP kalt sample rate.

Okei, hvis vi får snappet opp *ett* sample, kan vi si veldig mye om bølgen da? Trolig ikke, fordi vi støter på nok en fundamental begrensning for å kunne rekonstruere signalet vi akkurat forsøkte å måle. Har jeg besvart spørsmålene tilstrekkelig? Neppe, men det gir kanskje en pekepinn mot en del interessant lesestoff?

</braindump>