Det virket som om hun fikk litt mer ro av at jeg var såpass ærlig med henne. Og jeg tror hun setter pris på det, dermed gir meg litt mer spillerom

Jeg kan jo ta et eksempel.
Min mor har 3 barn, lillesøster som er 4 år yngre enn meg og storebror som er 2 år eldre. Jeg har alltid vært den som har fulgt regler, og generelt vært en god og snill unge. Mens min bror hadde en litt mer trøblete oppvekst, der det var mye faenskap, og mamma og bror kranglet hele tiden.

Min bror ble for en god del år siden tatt av min mor for å røyke, han ble så og si hengt, og klar beskjed at han skulle holde seg langt unna. Og hun har fulgt han opp godt på dette i en del år nå før han sluttet.

Men meg derimot så får jeg ikke noe beskjed om å slutte, men å passe på.

Vet ikke om det faktisk er barndommen som spiller inn, eller det faktum at jeg har kommet mye lengre i livet enn min bror.
Noen som har synspunkter på dette.?



Dette handle forsåvidt om snus også, hun kjøpte snus til meg fra jeg var 12 år til jeg fylte 18.. Min bror og søster fikk klar beskjed om at de aldri fikk lov til å røre snus?

Virker som om jeg fikk gullbilletten?