Jeg må bare beklage, men jeg har ingen særlig erfaring med forum og er derfor dårlig på å forfatte pene svar med innfelte sitater. Velger derfor å svare på "begynnermåten".

amdb73: Vi er på samme side i alle disse spørsmålene. Alle de største, etablerte religionene er bare produkter og hybrider av tidligere måter å oppfatte verden på. Det hele startet med Solen, og hvordan den ga liv på magisk vis. Deretter ballet det bare på seg.

Det at tro og absolutte sannheter skal trumfe kunnskap tilegnet gjennom den vitenskapelige metode blir for dumt. Det er noe av det mest irrasjonelle jeg kan tenke meg! At personer med vitende vilje kan velge å lukke øynene for vitenskap, og sier at man må TRO for å tro er ganske paradoksalt. Det er blir det samme som å lyve til seg selv, helt til man ikke vet hva som er riktig lenger.

Katalysator: Hvis vi ser for oss at vi tegner universets historie på en graf, kan vi etterhvert begynne å forklare mer og mer nøyaktig hva som har skjedd på "pluss-siden". Men hva er det som befinner seg på minussiden, er det helt blankt? Her kommer også tanken på et multivers inn i bildet. Jeg lar meg dog ikke lokke i fella og tro at vi på Tellus har en spesifikk gud med en sønn født av en dame som ikke har hatt sex.

Men det som var før jeg ble født, var fremdeles et eksisterende univers. Jeg ble til gjennom en rekke kjemiske prosesser, og etterhvert utviklet denne prosessen seg til et levende barn, som igjen utviklet en bevissthet gjennom læring og kontakt med omverden. Jeg forstår at det kan virke abstrakt, men jeg klarer ikke slå meg til ro med at alt plutselig bare ble til. Jeg er dog ganske så påvirket av de fysiske lovene vi kjenner til i vårt verdensbilde, så det kan kanskje hindre meg litt i å akseptere at det en gang ikke var noe som helst. Overhodet.