Tenker jeg kan hive meg på de eksempelspørsmålene og mine tanker rundt de.

- Er evolusjon et faktum, eller heller du mer mot et kreativt design skapt av en form for høyere makt?
Å ikke tro på evolusjon er å ikke tro på den vitenskapelige metode. Hvorvidt evolusjon eksisterer kan umulig diskuteres i et religiøst perspektiv, da det blir å forme verden etter sin egen personlige overbevisning og ikke omvendt. Selvfølgelig bør evolusjon diskuteres vitenskaplig, for det er det som gjør at vi finner ut av nye ting.

- Er det mulig å kommunisere med en eventuell høyere makt?
Jeg er av den oppfatningen at det ikke eksisterer en høyere makt, selv om jeg kan være åpen for at det eksisterer. Hvis det så er tilfelle: tror jeg vedkommende er mer opptatt av helheten enn av enkeltindivider, og at kontakt derfor er unødvendig.

Når du lager en maur-farm, orker du å bygge tunnelene for maurene? Helt sikkert ikke, for det klarer de helt fint på egenhånd. Ja de må slite, ja noen dør i prosessen, men likevel blir tunnelene bygd og du kan beundre de etterpå. Til oppfølging kan man spørre seg om maurene ville brukt de ferdigbygde tunnelene og sagt seg fornøyd?

- Liv etter døden?
Har ikke så sterke meninger om dette. Jeg frykter at jeg skal bare slutte å eksistere, dessverre medfører det at jeg aldri får tenkt tanken: "Nå har jeg svaret!". Og det er det som er skumlest med det scenarioet.

Om det er en form for eksistens etter døden, som en kollektiv eksistens eller noe; får jeg heller bli positivt overrasket. Er ingenting som hverken motbeviser eller sannsynliggjør noen av delene.