Leste om det å effektivisere tiden. For hundre ish år tilbake var det en fyr som gikk rundt med stoppeklokke å målte alt i fabrikker. Han fant ut at dersom de økte effekten av lys så ble arbeiderne mer produktive. Så de gjorde det. Etter en tid falt produksjonen. Fyren kom tilbake med stoppeklokken og denne gangen senket de temperaturen. Produksjonen økte. Så falt den. Ny runde med stoppeklokken og nye tiltak. Nå økte de temperaturen. Slik gikk det fram og tilbake og konklusjonen ble vel egentlig at det aller meste du gjør av endringer kan øke produksjon og motivasjon. Når det slutter å virke gjør en nye endringer. Dette er så kjent og omtalt at det ble en egen isme av den. Taylorisme kalles det.

Mulig det er det du opplever? Forsøk uten litt til og se om du igjen sliter med fokus og konsentrasjon og alt det som gjorde at du valgte medisin i utgangspunktet. Gjør du det kan du forsøke å starte igjen med medisin. Feks med ennå lavere dose, slik at du har litt å gå før bivirkningene blir for store. Når effekten reduseres kan du forsøke å bytte preparat. Eller justere dose. Eller ta en periode uten.

Mulig jeg er helt tullete som drar inn taylorisme i medisin, men det skader neppe å forsøke? Og merker du positive endringer så kan du forsøke å endre andre små ting for å få ny giv. Senke innetemperatur, endre den. Teste ut belysning, lytte til ukjent type musikk eller lese bøker i genre du normalt ikke leser.