Selv begynte jeg med tobakk allerede første året på ungdomsskolen. De fleste helgene i syvende klasse gikk med til å røyke og drikke. Året etter ble jeg tilbudt en joint som gikk på rundgang. Nysgjerrig som jeg var, så måtte jeg ha et par trekk. Tok to bittesmå puff, men merket liksom ikke noe til det, og skjønte ikke helt poenget, så det ble med den gangen. Det skulle gå hele syv år til før jeg testet igjen. Hadde flytta til nytt sted, og en av mine nye venner i bofellesskapet dro fram frostbongen. Jeg var ikke verre på det enn at jeg tok tre reale magadrag, og fikk den sykeste opplevelsen, og jeg måtte bare gå og legge meg. Noen måneder senere ble det et par trekk av en vannbong, og siden slag i slag med kanskje 3-4 jonaser i året frem til for et par år siden når jeg endelig ble kjent med folk som hadde kontakter. Var vel egentlig først da jeg virkelig lærte "kunsten" å være fjern. Nå har jeg ingen faste kontakter lenger dessverre, men når jeg får tak i en femmer, røyker jeg daglig på den til det er tomt. Kjøper dog kun femmere for å unngå at toleransen blir for høy, og jeg bare røyker for å røyke uten egentlig å bli fjern. Første to døgnene etter en femmer er slitsomme mtp søvn, men det retter seg fort (prøver å tilpasse avslutningen på klumpen til en fredag slik at jeg har helgen på meg).

De såkalt sterkere stoffene holdt jeg meg unna i veldig mange år, frem til jeg plutselig fikk gleden av å bli inkludert i en god vennegjeng med kunnskapsrike og ansvarsfulle voksne mennesker. Da begynte jeg å lese meg opp, og høre på erfaringer og faktakunnskaper. Amf fikk jeg smaken på til slutt etter å ha uttrykt et reelt ønske om å utforske, samtidig som jeg var skeptisk. Første par posene fikk jeg en kompis til å oppbevare, siden jeg var redd for å miste kontrollen, men det gikk overraskende bra, og har et mye mer bevisst og avslappet forhold til det enn jeg noensinne hadde til alkohol. Har også erfaring med GHB og E. Syre har jeg blitt tilbudt bare en gang, og selv om lysten var enorm, så følte jeg meg litt utilpass med tanke på at jeg ikke visste funk på psykedelika og jeg var på hjemmefest med 15-20 andre. Forhåpentligvis får jeg sjansen enten på det eller på sopp snart, for utforskelsestrangen er stor.

Personlig er det ingen grunn til å regne med at jeg ender utpå. Det kan nok ha noe å gjøre med at jeg var så voksen og bevisst, med en sunn skepsis til det meste da jeg prøvde meg frem på partydrugs. Dessuten er jeg også (av og til dessverre) ekstremt påpasselig med økonomi. Jeg kriter aldri (mer) varer(tv osv), og vil heller aldri krite drugs. Da klarer jeg meg heller uten. Jeg kan godt klare å feste på amf hver helg en måned, men har heller ingen problemer med å klare meg minst dobbelt så lenge uten.
Jeg har også bestemt meg for at hvis jeg en dag merker at mine vaner går negativt utover jobb eller økonomi, vil jeg gi bort det jeg evt har igjen, og kutte helt.