Skyfex: Først og fremst veldig hyggelig at du tok deg tid til å lese igjennom!

Det eneste jeg er helt sikker på er at jeg ikke er sikker på noe som helst. Det kommer kanskje ikke så godt frem når jeg først setter i gang med å brette ut mine tolkninger. Men det er jo bare _mine_ tolkninger, og hva jeg mener er sansynlig. Jeg har det med å skrive på en litt bombastisk måte, men jeg mener ikke at jeg veit 100% sikkert at dette er sannheten. Alt kan være innbilning, t.o.m. som du nevner, den fysiske verden. Jeg mener at man på en måte har gitt opp(eller tapt) hvis man tror man har funnet sannheten, fordi man da utelukker at det er mer å finne ut, som kan kaste nytt lys på det man trodde var sannheten.

Det betyr igjen at det kan hende at jeg ikke er riktig nagla, selv om det foreløpig ikke virker veldig sansynlig for meg, da jeg kan applisere dette til alt i livet mitt, og bruke det på en fornuftig måte, til å klare meg helt utmerket i hverdagen, ja faktisk bedre enn jeg gjorde før jeg kom frem til disse tingene(selv om jeg fungerte veldig fint da og). Jeg har brukt enormt mye tid de siste årene på å finne ut av disse opplevelsene mine og jeg finner de konklusjoner jeg trekker i forrige innlegg å gå best overens med dem.

Dette er jo selvsagt ikke kun mitt eget verk alt dette jeg skriver om. Jeg har plukket med meg ting fra mange religioner og funnet fellesnevnere i alle, som gjør at jeg på en måte kan flette dem sammen og trekke ut det jeg har endt opp med. Jeg har helt klart vektlagt flere ting fra noen religioner enn andre, men jeg er veldig overrasket over å finne så mange likhetstrekk.

Man må selvsagt lese litt mellom linjene, for å finne disse fellesnevnerne, men jeg tror at opprinnelig så er omtrent alle religioner som eksisterer og har eksistert inne på noe. De har bare blitt tolket opp og ned litt for mye, samt blitt tilpasset de som tilhører religionen og deres levesett, og til tider blitt endret på for å manipulere å skaffe seg makt/penger. Dette av folk som gjerne ikke er de som er mest i kontakt med sin spiritualitet.

Derfor krever det at man overser noen deler og vektlegger andre deler sterkere. Det går egentlig litt av seg selv når man kommer i gang, og blir vant til å lese religiøse tekster. Det jeg mener er at falskheten som råder i noen av disse religionene avslører seg selv når man ser etter sammenhengen mellom dem, og setter dem opp mot fysikken og naturvitenskapen.

Jeg mener at fysikken og naturvitenskapen må ligge til grunn for at noe av dette skal være sansynlig. Men jeg har et syn som gjør at jeg ikke tror fysikken vi kjenner er komplett. Jeg tror det er store deler vi ikke har oppdaget enda, derfor er jeg villig til å kanskje godta ting som ligger litt utenfor vår foreløpige fatteevne.

Dette med dine to måter å forklare verden på er også veldig spennende, men jeg må si at jeg har ikke selv sett det som to separate måter hvor kun den ene er sann. Jeg heller mer mot at disse to ”verdenene” er èn, bare at vi mangler store deler viten, som gjør at det fortsatt er et logisk gap mellom dem. Jeg har problemer med å se for meg at noen av dem er oppspinn (for å si det enkelt), da begge disse verdenene virker høyst reelle for meg. Men jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at du har rett, og hvis det er sånn, så mener jeg også at det må være komplett umulig, foreløpig i alle fall, å vite hvem som er falsk. Hadde vært interessant å høre litt mer om hvorfor du mener at kun den ene kan være sann.

Jeg kan absolutt ikke utelukke at sinnet er delelig sånn som du forklarer, men jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan det skal virke uten å være komplett. Derfor ser jeg på det Sinister skriver som en mer sansynlig måte at sinnet er delelig på. Altså, du kan dele det uten å miste noe selv. Kanskje det er sånn den mentale evolusjonen foregår? Fordi vi hele tiden viderefører deler av sinnet vårt til de rundt oss, som tar det i mot og legger det sammen med sitt eget. Nye perspektiver.

Jeg ser det litt som at sinnet har mange forskjellige egenskaper, og det er balansen mellom disse som gjør at det fungerer optimalt. Om man skulle dele dette(sånn at det ikke er komplett) vil jeg da tro at det blir ubalanse mellom de forskjellige egeneskapene og at dette vil slå ut i overdrevne tendenser mot det ene eller andre. Jeg heller altså mot at en ubalanse mellom sinnets egenskaper er det som skaper hva vi kaller psykiske lidelser, hvor deler av sinnet blir for fremtredende og at summen blir at det fungerer på en måte som ikke er optimal for sinnets ve og vel. Noe som igjen skaper problemer i den fysiske verdenen (enten den er reell eller kunstig).

Det jeg derimot er mer overbevist om er at mitt sinn er en del, ikke en helhet i seg selv, men fungerer som en stand-alone enhet i et større nettverk. Altså at vi alle er en del av en kollektiv bevissthet, og at summen av de valgene alle tar (både på det spirituelle og det fysiske planet) er det som skaper vår felles fremtid, mens de valgene man selv tar skaper ens individuelle fremtid.