Har det ikke sånn med nær familie men mer med onkler, tanter, kusiner osv. Føler meg sykt klein, nervøs, stiv osv rundt dem.

For min del tror jeg det handler om at hjernen min fortsatt forbinder de med sånn jeg var rundt de når jeg var liten. Da var jeg alltid sykt nervøs og klein rundt dem. Så hver gang jeg er med dem nå så husker hjernen min sånn jeg alltid har vært rundt dem, og da låser den meg inn i det samme mønsteret igjen.

Tror jeg er for lite med dem (går gjerne et år eller to) til at jeg får "retraina" hjernen min til å være meg selv med dem.