Kjenner meg veldig igjen her, har det sånn med moren min å det føles så kjipt å ikke klare å tilbringe tid med henne sånn som jeg kan med de andre i huset. Føler meg skyldig når jeg forlater et rom så fort hun kommer inn:/ men jeg vet at dette bunner i at jeg ikke klarer/tørr å være meg selv rundt henne fordi hun er det mest dømmende mennesket jeg vet om så da føler jeg at det er litt rettferdiggjort