Nå ser jeg ikke helt hvordan dette relaterer til det jeg skrev. Du skrev eksplisitt "Om hodet/magefølelsen din sier at du sakl putte 500lappen du fant på gata i lomma men du gjør det motsatte så har du fri vilje".
Jeg påpeker at det ikke er en gyldig slutning, at det ene ikke innebærer det andre.

Utfallet av et (reelt eller imaginært) valg må kommes frem til på en eller annen måte. Spørsmålet er om utfallet er en ren funksjon av din "tilstand" (alt du "er"/består av/har opplevd) eller om du kan påvirke dette på en eller annen måte som er uavhengig av den.

Det du skriver virker på en måte litt sirkulært - antakelsen om at fri vilje finnes er, slik jeg ser det, helt implisitt i det du sier. La oss anta at du identifiserer to muligheter (ta/ikke ta) og at ett valg faller seg mer naturlig enn det andre. Hvordan skal du kunne gjøre det motsatte av dette hvis du ikke allerede antar at fri vilje eksisterer?

Hvis du antar at det ikke eksisterer, blir svaret "hjernen din kødder med deg ved å gi deg et inntrykk av at du velger".

Hvis du ikke gjør noen antakelser, ser jeg ikke at vi har kommet noen vei i det hele tatt, for da kan man ikke vite hva som er tilfelle, og man kan ikke vite at scenariet ditt er mulig.

Jeg er mildt sagt ikke noen exphil-belest fyr, så det er mulig jeg gjør hele denne (ikke-)forklaringen til et skikkelig kukstykke, men forhåpentligvis kommer det frem hva jeg mener problemstillingen er.