La det for all del være klart at jeg ønsker deg lykke til, og håper du lykkes, uavhengig av hvordan du håndterer dette.
Jeg har erfaringer med avhengighet, hos familie og venner, er faktisk litt usikker på meg selv.
Men det suget..? Å holde det i sjakk på egenhånd er ganske tøft. Flott at alle kredittkort er sperret. Hvis du har bestemt deg for at 15.000kr av lønna skal gå til gjelda uansett så hadde jeg satt i gang et fasttrekk fort som f. Tror uansett du burde betro deg til noen, tror sjansene for å lykkes er så mye større da. Hva med en kompis, en som kan spørre deg hvordan det går?
Jeg tror det er en grei sjanse for at du kommer til å klare å betale ned gjelda. Det er SPREKKEN jeg er redd for, den som kommer i morgen, eller om fem år; "det gikk jo fint sist, ingen merka noe engang, jeg klarte jo å stoppe i tide, skal bare leke litt for noen småpenger". Det er en grunn til at avhengige går på møter for å øke sjansene sine. De må innrømme for andre at de har en avhengighet. Si det ut høyt til deg selv når du står foran speilet, så til et annet menneske. Det skal være flaut å sprekke, det er en av tinga som gjør at du ikke sprekker, det at andre får vite hvor "svak" du er blitt igjen.