Det er psyken som stopper meg.. kjenner at eg bare MÅ kjenne no annet.. fått beskjed av legen også at eg ikke skal gjøre noe med dosen på sub i en vanskelig sommer, at eg skal trappe bed og slutte over tid.. det finnes ingen grunn for at eg skulle ta subutexen nå.. eg er avhengig og blir fort avhengig av stoff på en helt teit måte.. vanskeleg å forklare.. men eg e innstilt på å slutte med planen psyk har laga. Da skal eg være innlagt også. Så da får abstinensene bare komme for eg e motivert. Tok subutexen for to timer siden og eg kjenner faen meg ingenting annerledes.. går bare i en mørkegrå zoombieverden uten mål eller mening. Har ikke noe å stå opp til heller. Ser på TV hele dagen og tenker på å enten dø eller ta amfetamin. Føler meg temmelig ferdig med amfetamin då eg fikk de heftigste nedturene.. eg e psyk syk så altting blir bare forsterka.. er ikke særlig glad i livet.. eller meg selv... blærgh, beklager klaginga mi folkens, men det føltes godt bare å dele kanskje noen andre her har lignende erfaringer å dele? Noen som har kommet seg på bena og lever et godt liv uten rus?