For meg seiler Jens Bjørneboe opp som en fast favoritt, rett ved tidligere nevnte Jakob Sande.

Siste reis

Ro, ro til fiskeskjær
Alle småbarn sover
Ingen vet hvor pappa er
Mellom skum og vover.

Det var engang brødre tre
Som dro ut med båten.
Gamle pappa var blitt med.
Mamma var på gråten.

De dro ut til fiskesjø.
Pappa falt i vannet.
Plutselig var pappa død.
Det var langt fra landet.

Ro, ro til fiskeskjær
Gamle pappa sover.
Masse fisker fikk de der
Opp av salte vover.

Fisket gikk så altfor bra:
Mange tusen kroner.
Penger det er godt å ha
Med til barn og koner.

Alle sa: «Naturligvis
Tid og fisk er penger.
Pappa legger vi på is,
Så han holder lenger.»

Ro, ro til fiskeskjær
Alle barn er like!
Mange fisker fikk de der,
De ble nesten rike.

Første dagen var det kaldt.
Siden ble det verre
Gamlefar ble lagt på salt
Nyrensket, dessverre.

Fisket varte stadig ved
Så det måtte lønne
Seg å legge pappa ned
På en sildetønne.

Ro, ro til fiskeskjær
Vasket og barberet
Ligger gamle pappa der
Sløyet og parteret.

Flagget heiste de på mast.
Pappas flinke sønner
Hadde mange tonn i last,
Mange hundre tønner!

Yngstegutten sa til dem:
«Først blir båten lenset.
Siden tar vi tønnen frem
Hvor pappa ligger flenset.

Tønnen som jeg sikter til,
Der hvor pappa sover,
Bærer bildet av en sild
Med et anker over.»

Storebror var taus den kveld.
Kunne bare stønne:
«Herregud, du burde selv
Ligget på en tønne.

Tenkte nok det ville gå
Temmelig på tverke.
Merket som du tenker på
Er et firmamerke!»

Ro, ro! Ved fiskeskjær
I den vide verden!
Ingen vet hvor pappa er.
Lykke til på ferden!

På en landsens kirkegård
I et land ved havet
Hvor en hvitmalt kirke står
Ble en far begravet.

Ingen andre kjente til
Hva tre sønner visste:
Det lå 80 kg sild
Nedi pappas kiste.

Verden er så stor, så stor!
Fjernt i byen Pindu
Fant man redselsfulle spor
Av en myrdet hindu.

Byens sildeimportør
Førte sild i tønner.
Da han kom i kryssforhør
Hjalp ei gråt og bønner.

Under gruelig tortur
Tilsto han sin brøde,
Hvorpå han ved byens mur
Grumt ble pint til døde.

Bødlen tok sitt brannjern frem.
Snart var han skamferet.
Derpå ble han lem for lem
Levende parteret.

På en nordlig kirkegård
Hvor mest enker vanker
Hender det tre brødre står
Taust i dype tanker.

Ro, ro til fiskeskjær
Regnet slår mot vindu.
Ingen vet at pappa er
Jordfestet som hindu.