View Single Post
Vil si jeg har en utpreget negativ holdning til noen som har satt et liv til verden og velger å stikke fra det fordi de «ikke gidder».
Spiller ingen rolle om det er mann eller kvinne, hadde hatt vanskelig med å respektere en sånn person. Spesielt hvis vedkommende pratet om saken slik du legger det frem her, TS. Én ting er å ha en røff tone mellom venner, men det der er bare tåpelig.

Med unntak av tilfeller der samvær med forelder er verre for barnet enn å være uten (se eksempelet til *pi over), synes jeg ikke noe om det.
Har alt for mange ganger sett hvor føkka barn blir når de føler seg forlatt av foreldre. Den av foreldrene som blir, vil også få ganske mye i fanget.

Å være aleneforelder og få ting til å gå rundt er knallhardt. Det er også en bidragsyter til at barn faller «utenfor systemet» senere i livet.
Så ikke bare er det et problem for den enkelte, det kan også bli et samfunnsproblem grunnet ringeffekter dette kan få.

Her er to artikler jeg fant om dette forleden:

Long-term dropout from school and work and mental health in young adults in Norway: A qualitative interview-based study

Young adults at risk of early work disability: who are they?

Kort oppsumert og diskutert her.

Og går ut for at det er bait, men det er påfallende at sånne som SkurtNilsen synes til å strekke seg lang for å ta denne typen mennesker i forsvar.
En person som ikke har kontakt med fire av fire barn, sier ikke sånt fordi de ønsker å «trolle tynnhuda trigglypuffs», hva enn det betyr. Bli voksen a.