View Single Post
Det kan delvis høres ut som en forsvarsmekanisme som jeg kjenner meg igjen i selv.
Har din kompis vært utsatt for omsorgssvikt i barndommen? Dette kan føre til problemer med å slippe folk for tett innpå og skape nære relasjoner, både med livspartner men også venner og til dels barn.
Har selv 'evnen' til å stenge av følelser helt og kutte kontakten med folk i min nærhet og en av grunnene til at jeg selv ikke vil ha barn er at jeg vet at jeg alltid kommer til å ha en fot i døra med en exit-plan som ikke inkluderer kone og barn. Man lærer seg å leve med det, man lærer seg å stole på folk og ha normale forhold, men man vil alltid ha den evnen og muligheten til å kutte kontakten med en person uansett hvor nære man er.

I stedet for å snakke med dama hans og skape trøbbel for dem begge, ville jeg anbefalt at du prøver å ta dette opp med han ved et passende tilfelle, uten å være anklagende eller skyldbeleggende. Still spørsmål rundt hvorfor han ikke slipper folk innpå seg og om han selv har gjort seg noen tanker om hvorfor han ikke vil binde seg eller ta ansvar for barna. Muligens er det innerst inne en frykt og en slags forventning om at barn og/eller samboer skal forlate ham som er grunnen til det. Om man blir utsatt for omsorgssvikt og/eller forlatt av nærstående når man er ung er det lett å bygge seg opp en forsvarsmekanisme som forhindrer at man utvikler dype og følelsesmessige relasjoner senere i livet. 'Hun kommer jo til å forlate meg en dag likevel, så jeg lar være å føle noe'