View Single Post
Jeg tar opp denne debatten på freakforum da jeg kan forestille meg at flere her har blitt rammet av denne loven som trådde inn i 2010. I prinsippet går den ut på at hvis leger, optikere og psykologer får nyss om at pasienten ikke har en edru livsstil og har førerkortet, skal det meldes til fylkesmannen og førerkortet blir inndratt. For å få det tilbake er man nødt til å levere rene urinprøver i minst 6 måneder og gå i samtaler for å bevise at man kjører en nøktern stil.

Som jeg har forstått det er det psykologer som er mest hissige på meldeplikten da de henter inn info om pasienten og melder fra hvis personen ikke er edruelig nok. Meldeplikt kommer foran taushetsplikt, men noen psykologer føler de bryter tilliten mellom pasienten og velger ikke å rapportere av hensyn til behandlingen. Noe jeg støtter fullt ut.

Hva de tenkte da denne loven ble lagd er ikke godt til å si. Hvorfor skal en person med rusproblemer søke hjelp når han stigmatiseres og blir forhåndsdømt for noe han ikke har gjort. Utrolig mange folk tør ikke å søke hjelp på grunn av dette siden det vanskeliggjør livssituasjonen deres da de er avhengige av førerkortet sitt. Innleggelse for rusproblemer resulterer også i beslaglegging.

Jeg selv har vært gjennom denne kjedelige prosedyren. Jeg hadde misbrukt cannabis i en 2 års tid og gikk til fastlegen min for å få hjelp. Jeg fikk en videre henvisning til PUT og begynte å gå i samtale. Psykologen min gikk gjennom et spørreskjema og fant ut at jeg hadde førerkortet. Da fikk jeg beskjed om at det måtte meldes i fra om. Jeg kunne fortelle han at jeg har aldri eid en bil i mitt liv og kun pendler med buss. Men en som følger lovverket til punkt og prikke oppfylte selvfølgelig plikten sin. Og jeg som aldri har vært i klammeri med politiet. Jeg sluttet å gå i behandling fordi jeg mistet all tillit til systemet. Den gikk en stund og jeg sluttet med cannabis på egenhånd. Nå må jeg gå på faste urinprøver hver uke pluss oppfølging på PUT. Jeg klarer aldri å åpne meg helt i samtalene siden tilliten ikke er der lenger. Jeg må alltid tenke på hva jeg sier før jeg åpner munnen. Jeg kommer til å gå der så lenge jeg må og kommer til å slutte med en gang førerkortet er tilbake. Planen min var å søke videre utdanning som trafikklærer, men den planen ble lagt i grus.

Er det på tide med en lovforandring? Blir denne loven tolket altfor seriøst og trenger den kanskje en liten omformulering? At mennesker ikke skal få orden på problemene sine på grunn av angst for angiveri er for ille og det er på tide at det blir gjort noe med snart.

Moralen i alt dette? Ikke oppsøk hjelp for rusvansker. Det kan og VIL bli brukt mot deg.




Kilder:

http://www.nordlys.no/nyheter/article6971870.ece
http://www.finnmarkdagblad.no/nyhete...cle6976406.ece
http://www.dagbladet.no/2011/09/05/n...kort/17899738/