Edit: Tittelen er at når du har prøvd så er det slik for meg at mange aktiviteter og følelser bare kjedelige.
Heroin blir som en utrolig kjæreste som jeg gir meg alle de gode følelsene jeg søker og trenger i livet mitt nå.
En dårlig kjæreste som jeg har frykt for å forlate. Jeg vil kalle meg en sporadisk bruker, men om jeg ikke gir meg før leken er god, så vil jeg nok ikke være en "sporadisk" bruker lenger, og da vil livet bare handle om det, og da er det nok ikke lenge jeg før jeg blir en slave av minusen. Jeg er fortsatt ung, og vil snu om livet. Men jeg er litt redd, redd for at jeg ikke kommer av det komplekset blandingsmisbruket jeg har kommet meg inn i. At jeg ikke vil fungere uten, faen jeg er redd for å ikke komme ut av det. Og jeg vet de fleste farene mtp på bol, både fysisk og psykisk, men fader som jeg savner den følelsen. Skal snart inn i langtidsbehandling og jeg gruer meg som faen. Jeg vil prøve å snu om livet. Jeg er litt redd for at mitt omfattende amfetamin misbruk har ødelagt de kjemiske reseptorne i hjernen min, dopamin, serrotonin osv, at jeg ikke kan føle meg bra uten. Jeg er bare 21. Hjernen min er ikke ferdig utviklet engang. Fack. Jeg håper jeg klarer dette.