Vet ikke helt hva som skjer. Men alt føles fortsatt annerledes. Kodingen har gått sinnsykt fort siste dagene. Test 1. desember kan være innen rekkevidde.

Har gått i gang med en litt kjip prosess innad i familien, men jeg har full kontroll på meg selv i den konteksten. Begynner å få veldig god kontroll sånn generelt sett, og i dag ble jeg enig med psykologen om å spisse behandlingen rundt nettopp dette. Merker hun synes det er faglig spennende å jobbe med meg og hun er den første psykologen jeg har hatt som har hatt en så aktiv vinkling. Akkurat det jeg trenger for å faktisk få resultater fra terapien - bli optimalisert - etter beste evne på skattebetalernes regning. For er det én ting jeg aldri ville vært foruten er det de fantastisk flinke psykologene i poliklinisk. Sexy er de og. Hadde tenkt å be hun ene ut på date når hun var ferdig med meg, men selvfølgelig er det en en greie at folk blir forelsket i behandleren sin. Da ble det jo bare creepy. Menmen.

Tenkte begynne på steroidekur for å behandle de lave hormonverdiene mine, men så kom jeg på hvor institusjonalisert jeg er blitt og kontaktet fastlegen. Regner med å komme i gang til uken på blå resept, knis.

Merker også at jeg har fantastisk lett for å gjøre meg forstått i møte med fornuftige mennesker. Hvis det er noen som husker hvordan jeg holdt på for noen år siden, så forstås det kanskje at dette ikke har vært noen selvfølge for meg.

Faen tortur å meg om det så faen