"Javel, og hva så. Hva vil du at vi skal gjøre med det, innrette samfunnet etter dine behov på alle andres bekostning? I hvor stor grad?"
Det er selvsagt umulig å svare på. Hvis jeg vil betale mindre skatt, stemmer jeg på partier som jobber for dette. Alle vil ha innflytelse på ulike måter.
"Artikkelen du siterer omhandler høysensitivitet. Sitatet ditt fra artikkelens konklusjon omhandler høysensitivitet. Artikkelen sier også at høysensitive gjerne er introverte, men den sier ikke at alle introverte er høysensitive. Du sier du er introvert, men ikke høysensitiv. Så hvordan er da artikkelen relevant for deg og ditt tilfelle på noe vis?"
Fordi jeg diskuterte med Skepty, som kom med følgende uttalelse:
Skjønner ikke hvor du har fått forbindelsen mellom det å være introvert og behovet for ro og fred.
Jeg viste med overnevnte artikkel at mennesker som er introverte gjerne har behov for ro og fred.
Du bruker et ord helt ulikt fra alle faglige og folkelige tolkninger og forventer at folk skal skjønne hva du mener? Det er litt arrogant. Poenget er uansett ikke at dine personlige vitnesbyrd underkjennes - ingen betviler at du personlig har et stort behov for stillhet. Eller, for den saks skyld, at du er introvert. Det som betviles er
a) at du har et behov for stillhet fordi du er introvert, og
b) at ditt behov for stillhet medfører at omverden har en moralsk forpliktelse til å begrense sin egenlivsutfoldelse.
For å adressere punkt a) er dette altså et temmelig utbredt sentiment fra mange mennesker som gjengår i psykologien, i diverse selvhjelpsartikler, og i den offentlige diskurs og bevissthet forøvrig. Introverte trenger ro og alenetid. Når jeg bruker begrepet introvert om meg selv, baserer jeg meg på denne forståelsen av begrepet.
Nyhetsartikkel fra Vårt Land om saken:
https://reportasje.vl.no/artikkel/41...om-lader-alene
Populærvitenskaplig artikkel om saken:
https://www.lifehack.org/445079/scie...han-extroverts
Jeg forsøker altså ikke å være arrogant og påtvinge mine definisjoner av et begrep, altså introvert, men bruke en vanlig forståelse av dette begrepet introvert.
b) Jeg har ikke sagt at mennesker skal begrense sin livsutfoldelse. Da mener jeg at man misforstår meg. Forklaringen på dette gir jeg helt nederst i mitt tilsvar.
Greit nok, men etter den logikken jeg har et ansvar for å ta vare på meg. Hvis jeg digger å hoppe på trampoline, så medfører det at...?
Da må du gjerne hoppe på trampoline, men som jeg sa om meg selv, innen visse grenser. Du kan antakelig ikke hoppe trampoline og kreve at millioner av mennesker skal se på via direktesendt TV, eller gjøre det like utenfor kongens soverom.
Som sagt - jeg tror deg når du sier at du er introvert, og jeg tror deg når du sier at du trenger alenetid. Jeg er nemlig likedan selv. Forskjellen er at jeg ikke er arrogant nok til å klage på nabobarnas trampoline av den grunn. Det jeg reagerer på er hverken dine ønsker, behov eller følelser, men måte du fremlegger saken din på. Du fremstiller det som om det er en selvfølgelighet at omverden burde tilpasse seg deg i langt større grad enn motsatt vei. Da fordufter brått den sympatien folk måtte ha for deg.
Såvidt jeg husker, klager jeg ikke på noen trampoline. Jeg tror du kan sammenblande meg med trådstarter. I mitt tilfelle plages jeg med naboene og nabobarna på ulike måter, hovedsaklig fordi de bråker, men også fordi noen unger i nabolaget herper ting og saboterer ting. I mitt tilfelle har de røsket ut ringeklokken på døren og lagt klosser med spiker under dekkene på bilen. Jeg synes støynivået er svært høyt. Men ja, dette støynivået inkluderer også en trampoline like utenfor vinduet mitt.
Jeg visste ikke at det skulle være slik da jeg flyttet hit. Jeg visste heller ikke at jeg kom til å reagere så sterkt på støyen. Siden jeg er en emosjonell person, blir sabotasjen emosjonelle markører som forverrer problemet. Jeg liker meg absolutt ikke her. Jeg har ikke klaget på naboene en eneste gang, men jeg har tatt konsekvensen av mine behov kontra min omgivelse, og flytter. Det er altså ikke slik at jeg påtvinger noen noen handlemåte overhodet i denne sak, men jeg beskriver min situasjon, i sympati med trådstarter, og viser min løsning på saken, nemlig å flytte.
Jeg forstår at når trådstarter snakker om å skjære opp trampolinen til naboene, er dette et retorisk poeng laget med patos nettopp for at han skal få fremmet sitt budskap på en emosjonell måte. Jeg tror neppe at han ville begått en slik handling, det ville i så fall være et drapsforsøk. Poenget er at han med dette forsøker å fremme at ja, han har problemer med dette. Hvis problemet er ille nok, mener jeg at man bør flytte. Jeg mener også at det bør finnes grenser for barns atferd, uten at jeg med det krever at barn skal vandre rundt lenket og med munnkurv. Det er graderinger på alt.
Sist endret av Sanjar; 7. mai 2019 kl. 14:00.