Hadde en kamerat av meg kommet ut som pedofil har jeg verken dømt han eller sagt at det var galt, men det har likevel plaget meg. Har selv hatt møter med pedofile og hebefile opp gjennom årene, og de har gitt meg en litt ekkel følelse. Men fortsatt, jeg ville ikke dømt. Men det blir litt vanskelig å gå fra "Hva synes du om *** fra ***" til "Er du fortsatt forelska i lillesøstera til ***"...

Men ellers er jeg helt enig med deg. Det finnes nok mange der ute som undertrykker legningen sin, men som sliter psykisk på grunn av dette. Og siden det er så liten åpenhet rundt det, så er det ikke akkurat lett å leve et godt liv. Du har dog hjelpetelefoner for pedofile også, og det finnes også et psykisk apparat med forståelse og ekspertise rundt dette, selv om det ikke virker slik med en dømmende verden.

Hvor gammel er du egentlig? Og hvor lenge har du vært klar over situasjonen din?