Nå røyker jeg ikke cannabis lengre av andre grunner enn angsten for noia, men jeg var gjennom den biten i den tid jeg røykte. Jeg kunne fint ta psykedelica uten problem, men fikk kjempeangst av noen trekk cannabis. Men etter at jeg startet med meditasjon var det lite problemer med å røyke. Jeg leste flere bøker om hvordan hjernens underbevisthet fungerer. Den forstår f.eks ikke begrep som ikke. Så om en sier under noia, ikke tenk mer på dette vil det motsatte skje. Så derfor er hovedregelen alltid å imøtekomme angsten, gå mot frykten i stedenfor å prøve å flykte fra den. En kan f.eks spørre seg selv hva er jeg er redd for, hvorfor føler jeg disse kjipe tankene nå. Ofte vil man da gi slipp på dem med å akseptere at de er der. Og på den måten kan cannabis til en viss grad være utviklende for personligheten dersom man bruker det med måte.

Rent anekdotisk så har jeg og hørt fra en del utenlanske venner fra både USA og Spania som hevder at de ikke hadde noia for røyking før de flyttet til Norge. Her er det enda innbarket i kulturen hos eldre generasjoner at man er narkoman dersom man nyter andre alternativ til alkohol.