Hva som er mest alvorlig av utroskap og spionering vil det jo være forskjellige meninger om. Personlig har jeg ikke noe problem med å forstå at mange anser spioneringen for å være mindre alvorlig, men situasjonen er jo den samme uansett hva man mener. Man har en mistanke, og den kan være rett eller feil. Man har muligheten til å finne ut sannheten, men metoden innebærer et stort tillitsbrudd. Begge utfallene av dette valget innebærer at forholdet tar skade. Enten har man rett, og forholdet tar slutt, eller så tar man feil, og man har selv blitt synderen. Hvis det kan løses på en voksen måte, så er dette naturligvis langt bedre. Da har man i det minste en sjanse for at situasjonen kan løses med et positivt utfall. Å gå rett på keylogging uten å prøve noe annet først fremstår derfor som et særdeles lite gjennomtenkt valg.

Hvorvidt noe er lov eller ikke er jo relevant informasjon, men det er ikke et viktig poeng. I et debatt om moralske valg fremstår det lett som en appell til autoritet, fremfor et logisk argument.