shit.. har pause i sånn ca. 7 år nå. føler litt det samme. vil speede helst eller ta knips. liker ikke og være stein egentlig. kunsten er vel og ha et liv som er såppas bra at man ikke føler at det kan gi deg noe og gå tilbake til det. Hadde ei dame jeg likte mye men hun hater meg nå, er for deep for hun egentlig. For min del var det sykling, jeg sykla som en gal, 10-15 timer i uka etter og ha vært hasj, knips, speed daglig whatever siden jeg var 16 til 23 Jeg sykla 4 mil på 1 år med trening på 1 time og 5 minutter mot de som er best i trondheim som har trent i evigheter, har en enorm styrke, får har høy terskel for smerte egentlig. og nå får jeg ikke sykle pga. skade i begge føtter, samt, kan ikke jobbe som sykkelmekaniker lengre. noe som jeg syntes var konge. jobba på gmnax og xxl men problemer fra fortia var tyngre en gleden av det. det er hardt. hvis jeg får kjøpt speed i dag så gjør jeg det, det er ufattelig dumt jepp. har stort sett vært alene i 10+ år pga. angst. men en ting er lært at jeg tåler ufattelig mye mer en det jeg trodde før. jeg ble sint for det minste nå så skal det ekstremt mye til for at jeg blir sint haha. er nesten uknuselig egentlig. uansett det jeg vil si er at, finn deg noe du liker aller helst fysisk som trening i en form. evt. en jobb som er viktig for deg, og ei fin dame. trening og mat er viktig da det produserer flere kjemikalier i hjernen som gir nytelse. man kan alltid velge det som er rett for en uansett hvor vanskelig ting er. det er alltid du som har valget. tenk over alle de dårlige opplevelsene du har med rus, du har sikkert mange, som er værre en et nøkternt liv. du kan tenke deg det er nederlag for meg, alle ting som gjorde at jeg følte at ga livet mening, så mye at jeg aldri ville ta dop igjenn, er tatt ifra meg. har holdt ut lenge nå men.

vi leter alltid etter nytelse men, det er først når man finner ekstensiell nytelse man blir frigjort fra den her verden. vi er alle så dypt kondisjonerte. det er kanskje morro for litt men så kommer dritten etterpå. man må tenke at alle øyeblikk leder til det her øyeblikket og målet må være og fikse det her øyeblikket.

Som jeg ser det så, enten faller du tilbake til noe du vet er verre eller du klarer på en måte og holde ut og finne en mening med tilværelsen din. Jeg har ikke engang det sosiale for har hadt sterkt angst siden jeg var 18, er 30 nå. Er mye bedre nå men, er fremdeles isolert pga. det. Men tror ikke at sosialt samvær er viktig sånn egentlig, det som er mest viktig er og være tilfreds. Alene eller ikke. Man kan ikke få nytelse i andre personer uansett. Det er kun i seg selv man kan finne tilfredstillelse.

Sånn egentlig, du må finne det som gir deg mer mening en det du skriver om her, det er mulig. Hva det er det vet ikke jeg. Det må være noe der ute som klikker for deg, sånn er det for alle. Det er kanskje, noe ikke vi vet en gang, men vi får den klikken på en måte. Som med meg og sykling/jobbe som sykkelmekaniker, for det kan jeg, er helt badass på det. Er kjapp som faen og alt blir gjort i høy standard liksom.