View Single Post
I see you...
NAPse's Avatar
380
Det er leit å høre om situasjonen din, Jackie. Håper på det beste for deg og at det bare er bagateller som sammensatt kan indikere noe.

Kompisen din er ikke nødvendigvis en kald jævel. Sansynligvis ikke. Har han hatt kreft selv kan det virke som du forsøker på å få medlidenhet, som han kanskje føler han ikke fikk selv(?). Kanskje fordi han ikke var like åpen selv. Kanskje fordi han vet hvor tungt det var for han. Kanskje fordi han etter egen erfaring og egne ønsker fra sin tid føler det er bedre å se på de potensielle positive utfallene.

Selv kan jeg synes det er veldig vanskelig å finne ord for svært vanskelige situasjoner mine nærmeste kan befinne seg i. Og da kan det føles lettere å unnvike temaet i sin helhet. Ja, det er egoistisk og feigt, men jeg tror ikke det er så uvanlig. Man kan være redd for å trå feil og utløse en større håpløshet enn strengt nødvendig. Kanskje er det det som kalles overbeskyttende?

Det er uansett en kjip situasjon du er i, men jeg tror vennen din er akkuratt det. En venn. Kanskje ikke akuratt den typen venn du har behov for akuratt nå, men jeg håper at han ellers er en god venn. Poenget mitt er at det ikke nødvendig vis er rett å droppe vennen din fordi det er en "dårlig" venn. Jeg vet ikke om det er vanlig å bli tilbudt professjonelle å snakke med i slike situasjoner om man ikke har noen å dele sine tanker og bekymringer med, men det håper og tror jeg.

En annen mulighet er å kanske spørre kompisen din direkte om han synes det er vanskelig å snakke om det, og eventuelt hvorfor han synes det er vanskelig. Kanskje dere finner en måte å snakke om det som ikke er for ubehagelig for dere begge.

Igjen lykke til! Håper det ordner seg for deg.