Sitat av
_abc_
Ja er det nå så enkelt? Blod-deprimert og så tung i kroppen og hodet at det er såvidt en orker å karre seg ut av senga og flytte seg til sofaen. Eller at en blir 3 dager på sofaen fordi en ikke hadde krefter til å gå opp trappen til soverommet? Åssen skal en komme dit at en klarer å bevege seg og være i fysisk aktivitet når en er på det aller mest deprimerte? For du sier fysisk aktivitet + Tryptophan. Litt ute av det aller tyngste av depresjonen så ser jeg mer at det vil være mulig å få til. Men kanskje ikke når ting er som aller mørkest og det er fullstendig fravær av energi og krefter?
Om dette faktisk virker så er det jo et kjempeflott alternativ og da bør du nevne det så ofte du kan slik at andre også prøver det. Skal forsøke å huske det til neste runde nede i det sorte hullet.
Det er desverre ikke bare de aller mest deprimerte som får slike piller. Det hjelper selvsagt for dem som er aller lengst nede og ikke klarer å bevege seg, men de har nå engang blitt slik pga. den feile livsstilen som du beskriver, dvs. at de ligger eller sitter for lenge i ro og gjerne spiser usunn mat i tillegg. Sjokolade er f.eks en form for antidepressiva som gir motsatt effekt i ettertid, dvs at man får et enormt tungsinn dersom man spiser mye av det.
Legene skriver egentlig ut altfor mye av dette stoffet, også til lettere deprimerte mennesker, mens de heller burde gi ut et lite hefte med beskrivelse om hvordan man kan komme ut av dette på en naturlig måte ved å forandre livsstil.
Sitat av
krystallkongen
Jeg får 2x5mg Vival om dagen av DPS mot russug (Benzo er mitt drug of choice) og tankekjør. Det hjelper noe enormt, men det blir ikke særlig gøy å trappe ned når det skal gjøres. Selv om det er en ganske lav dose.
Men! Hvis jeg i perioden jeg får Vival får styr på livet (økonomi/jobb, sted å bo, ordne opp i diverse relasjoner og å distansere seg fra rusmiljøet ettersom jeg ikke trenger å oppsøke det lenger) er det uten tvil verdt det, og medisinen har da hjulpet meg.
Jeg er godt på vei på alle punktene, delvis takket være Vivalen, delvis takket være kjæresten min, ruskonsulenten min og familien min. Og litt takket være min egen vilje til å endre livsstil.
Jeg vil si medisinering har hjulpet meg enormt.
Jeg gikk også på Benzodiazepiner og opplevde etter noen ukers forbruk å bli fysisk avhengig og veldig deprimert. Jeg mistet kontroll over kroppen min og fikk ukontrollerte skjelvinger, rykninger og hoderistninger. For min egen del så ville jeg aldri begynt på slike tabletter igjen.
Mulig at det fungerer for noen få, men det gjør også alkohol, dvs. at det finnes såkalte "fungerende alkoholikere" som gjerne drikker et par flasker vin hver kveld, de drikker gjerne også i arbeidstiden og klarer allikevel å leve et tilsynelatende normalt liv. Men det betyr ikke at de ikke ville fått det mye bedre ved å endre livsstil..