Dag 29,30,31,32,33! Hektiske dager med 17. mai, bursdager og alt som hører til. Vanligvis har jeg klart å være med på slike sammenkomster - for deretter å ligge hjemme i noen dager - totalt utslitt av all sosialiseringen. Nå opplever jeg istedet at det er givende og hyggelig - og energinivået er på nivået det har vært siden oppstart av mikrodosering. Når det er sagt skulle jeg gjerne hatt enda mer energi - men så lenge angsten og depresjonen holder seg borte skal jeg si meg mer enn fornøyd.
Spesielt har jeg lagt merke til hvordan tålmodigheten har blitt bedre - og hvordan det har forbedret hverdagen. Som et (kanskje rart) eksempel skulle jeg låse opp ytterdøren her om dagen, men nøkkelen gikk ikke inn på de første 3-4 forsøkene. Tidligere skulle det ikke mer til for å få det til å koke innvendig og jeg ville sikkert kunne ha sparket i døren og bannet høyt i "gamle dager". For all del, det var litt irriterende nå også, men istedet for å sprekke og tilte helt ble jeg bare stående og forsøke rolig en gang til. Min erfaring er at angst og depresjon fører til at man håndterer uendelig mange små situasjoner på en dårlig måte. Full tilt på den døra i gamle dager hadde satt humøret mitt i irritasjons-modus i flere timer - og muligens påvirket hele dagen. Nå blir slike småting bare avfeid for hva det er - småting.

Etter over en måned med mikrodosering er jeg glad jeg ikke merker noe til økt toleransenivå. Dog, jeg har tross alt bare fått i meg en hel brukerdose på en måned - og hadde således ikke forestilt meg at det skulle hatt mindre virkning etter så kort tid. Uansett blir det en måned til med LSD før jeg går over til enten en Ketamin-boost, eller mikrodosering med psilocybin. Endelig har været begynt å bli bedre og jeg skal feire med å ta meg en tur ned til elva og sløve i hengekøya noen timer.