Med dagens straffenivå, så øyner man et håp der langt i det fjerne, hvor man én dag slippes ut igjen hvis man holder seg på matta. Selv de i forvaring kan slippes ut, hvis de har gjennomgått en reell endring og ikke lengre er til fare for samfunnet (eller samfunnets rettsfølelse).

Hvis denne økningen på strafferammen ender opp med en inflasjon i straffenivået generelt, så tror jeg dette kan ha en del negative konsekvenser. En av disse er at de fæleste sakene kan bli enda fælere, paradoksalt nok. Når man har gjort noe dumt, og vet at nå ryker man inn i 40-50 år, så kan man like gjerne ta det helt ut og gjøre litt mer sprell først, liksom. Livet er uansett "over". Bak murene er det heller ikke noe poeng i å gå inn i seg selv og bli rehabilitert, ettersom de skal sitte der til de er gamle og grå uansett. Dette kan føre til en mye hardere kjerne av permanente innsatte, som er både vanskelige å ha med å gjøre, og koster samfunnet masse penger - i opp til 50 år.

Jeg synes egentlig ordningen vi har i dag med forvaring dekker det meste av grove tilfeller. Jeg er litt uenig i at denne er tidsubestemt, ettersom de sakkyndige som vurderer videre forvaring later til å ha svært sprikende meninger. For en som er idømt forvaring, og som har blitt rehabilitert nok til å igjen kunne ta del i samfunnet, så er det fortsatt litt lotto hvorvidt de faktisk får forvaringen opphevet. Med flere og flere forvaringsdommer i det siste, så er jeg redd for at systemet stoler for mye på sakkyndiges vurderinger, med få ankemuligheter for den dømte.

Min antagelse, er at Høyres ønske her er for norske saker å fremstå bedre i internasjonale sammenhenger. Terror-sakene vi har hatt, har fått noe internasjonal oppmerksomhet, og mange stusser veldig på strafferammene våre. Det kommer ikke godt fram at forvaring i prinsippet er "evig" soning. I tillegg til de andre argumentene i denne tråden, så synes jeg derimot at denne foreslåtte endringen er kontraproduktiv.