Sitat av
Anonym bruker
Elvanse og Aduvanz er identiske bare at Elvanse har flere doser. Det er denne jeg bruker og det er derfor noen snakket om Attentin da denne kan taes flere ganger om dagen.
Åja, det har gått meg hus forbi. Så du går på langtidsvirkende sentralstimulerende, men opplever kortvarig og ikke tilfredsstillende effekt? Da kan det hende lisdeksamfetamin ikke har ønsket effekt på deg. Du må tenke litt steg for steg, ta kontroll på det du kan ta kontroll over. Nå vet du at Elevanse og da heller ikke Aduvanz er riktig for deg, da prøver vi videre. Undersøk selv hva du tenker kunne fungert. Da jeg merket at Ritalin ikke funka for meg gjorde jeg selv research og presenterte på Poliklinikken at jeg ønsket å teste Aduvanz. Han som er medisinansvarlig der syns det var kult at jeg gjorde, og mente at jeg absolutt burde påvirke sterkt hva jeg selv ønsket å teste. Tipper legen din tenker det samme, dere har jo begge som mål å få deg til å fungere optimalt.
Eksempel: Attentin har virketid på 6-8 timer og maks anbefalt daglig dose er 60mg. Jeg antar at denne medisinen er mer intens enn f.eks Elvanse.
Det KAN jo hende du får ønsket effekt av f.eks 30 mg og kan innta kl. 08 og 14/15. Da har du i teorien virketid til mellom kl. 20-22 på kvelden, og da finner du senga.
Jeg har ingen inngående kunnskap om disse medisinene, men ser at det er to forskjellige virkestoff. Så i teorien kan det jo hende rådet om Attentin ikke er så på jordet likevel, jeg bare tenker høyt.
Sitat av
Anonym bruker
Det er det jeg har lært ja men det kan være at jeg tok det hardere til meg enn det var ment. Jeg har noen eksmepler du kan få lese om du vil.
Mulig du kan bedømme om dette her høres brutalt ut eller ikke?
Jeg hadde f.eks en venninne som bodde et lite stykke unna og det gikk noen år før jeg var sammen med henne igjen. Plutselig var vi tenåringer men jeg hadde ikke så mange i min lille hjemby og jeg begnye å mase på om jeg kunne dra til henne. Da kunne mamma si at "husk at hun kan ha forandret seg siden sist og kanskje ikke er så initeressert i slike type leker som du vil" Der følte jeg med en gang at jeg må regne med å være noen som andre ikke vil være med og at jeg ligger etter i utvikling.
Det er mange slike typer eksempler både fra omsorgspersoner og lærere.
"du må følge bedre med" "du må lære å ha det ryddig" "tenk når du skal ut i jobb så kan du ikke la det se slik ut" Og noen ganger så hadde jeg som oppgave å rydde deler av huset slik de fleste barn får, og aldri en eneste gang var mamma fornøyd med støvsuginga mi eller andre ting. Jeg selv mente jeg hadde gjort det bra, så jeg skjønte ikke hva slags øyne hun så med siden det aldri var bra.
Nå er ikke det me vasking noe problem, men bekymringer for at jeg skal ta valg som blir farlige for meg.
Jeg hater når hun fremdeles sier slike ting som "jeg er ekstra redd for deg ja for mtp den utofordringen du har så kan du risikiere å sette deg i situasjoner som er farlige for deg" .
Jeg føler meg som et barn som bør spørre godt voksne mennesker hva som er riktig. Må jeg gå med en lapp hvor det står "jeg har ADHD, derfor kan jeg ikke ta egne valg". Tar jeg valg på egenhånd så kommer en stemme inni meg som sier "du har ikke spurt en voksen så dette straffer seg".
Jeg opplever at jeg sliter ut de rundt meg. Vi har ganske tydelig ikke samme syn på hva sliten er, noe som skaper dårlig stemning noen ganger. "Her har jeg en fridag og så skal vi bare begynne å farte? kan vi for en gangs skyld bare være rolige?"
Faktisk så er jeg redd for det såkalte Karma! jeg er redd for at jeg skal få utmattelsessyndrom siden jeg sliter ut andre rundt meg.
Som om jeg skal måtte kjenne hvordan det er selv.
Jeg syns du beskriver veldig godt og er reflektert over hva du sliter med. Du legger frem flere, skal vi kalle det bevis? på hvorfor du føler og tenker som du gjør, at det sinnsstemningen din er påvirket av tidligere opplevelser. Har du fortalt dette til en psykolog? I så fall, hvor lenge har du vært i psykiatrien, og har du prøvd forskjellige behandlere?
Det å løse verdensproblemer er ikke noe man kan gjøre med hvem som helst. Det må ligge fundamental, toveis forståelse for hva som blir kommunisert og hva dine mål med kommunikasjonen er. Med andre ord, dere må være på samme bølgelengde!