Sitat av
Sigur80
Men i mindre private bedrifter og i forbindelse med spesifikke tidsbegrensede prosjekter så kan det jo by på større problemer når en person kan blir borte på ganske kort varsel.
Har personlig erfaring med å være gravid i liten, privat bedrift der jeg er som prosjektleder er en eneste som jobber med mitt felt. Det går helt fint. Ni måneder er ikke akkurat spesielt kort varsel for fravær. Mine kolleger, uten barn, har hatt langtidsfravær som har vært mye mer uforutsigbart og vanskelig for bedriften å takle enn min graviditet. Jeg har hatt god tid til å legge til rette og sørge for at skuta holder seg flytende mens jeg er borte.
Sitat av
Nether
Hallais, det var da svært til politisk korrekte meninger her nå. Selvfølgelig er det en gjenganger i arbeidslivet, dette er en debatt som dukker opp på omtrent hver eneste arbeidsplass når man er i en ansettelsesprosess. Og det er ikke "mildt sagt sjokkerende" at TS lurer på hvordan h*n skal forholde seg til regelverket rundt dette.
At det er en gjenganger at diskriminering skjer er helt sikkert, men det er
ikke en diskusjon i arbeidslivet hvorvidt det er lov eller ikke. Det er helt åpenbart ikke lov å ta hensyn til, eller i det heletatt spørre om, graviditet eller familieplanlegging på et jobbintervju. Jeg tror alle med personalansvar i en bedrift vet det.
Sitat av
Lonelycrab
Selvfølgelig er du på ustødig grunn hvis du skal si opp en gravid arbeidstaker. Gitt at du etter et par mnd ser at hun du har ansatt faktisk var gravid, så er du samtidig tidenes drittsekk hvis du sier henne opp. Men du sitter også godt i saksa hvis du ikke har en god grunn.
Hvis du ikke bare lar være å ansette, men faktisk sier opp en arbeidstaker pga graviditet så er du ikke på gyngende grunn akkurat. Da er du i fritt fuckings fall.
Sist endret av entropi; 15. juli 2016 kl. 16:31.