Nå vet jeg ikke hva forskningen sier, men kan anekdotisk utale meg om egen og venners sin erfaring. Benzo gir mer angst en det døyver. Det døyver den i øyeblikket, og man kan gå på det en stund til man blir innspirst og "medisinen" knapt har noen virkning lengre. Da må man opp i større doser og slik fortsetter det til det tærer på kroppen paralelt med psyken. Og det er et helvete og slutte med, så jeg er glad jeg hoppet av karusellen før det var for sent. Det samenlignet med andre venner som ikke gjorde det i gode gamle benzo dager. Mange er blitt en skygge av sitt eget spøkelse den dag i dag. Rent rusmessig var det blant mine favoritter da jeg åpenbart er et downer menneske. Jeg bare elsket følelsen av det når en rivotril, eller blåvalium kicket inn i kroppen mens man sank ned i sofaen. Så jeg har forståelse for at det er strenge vilkår for å skrive ut benzo. Jeg ser frem til den dagen alternativer som psykidelia med flere andre naturpreparater, komplimentær terapi som yoga med meditasjon får den status det fortjener. Det har potensiale til å gi den mer varige effekten av det samme benzo kan gjøre kortvarig.

Ellers kan man selvsagt forstå det når det kommer til pasienter hvor det ikke finnes noen vei tilbake at benzo skrives ut. Jeg antar og at det er et tryggere alternativ og være avhengig av en heroin, selv om det er omtrent like jævlig å slutte med(værre i følge flere).