Jeg har ikke orket å lese gjennom alt her, men ser jo i noen av innleggene hvor noe av problemet ligger. Mange, ikke alle, av de som støtter myndighetene, mediene, legemiddelfirmaene fullt ut har en lei tendens til å kalle alle som mener noe annet for konspirasjonsteoretikere, faktaresistente, antivitenskapelige osv. Da har man allerede gjort det umulig å ha en diskusjon. Hvis man skal møtes et sted, må man i hvert fall anerkjenne at den andre parten ikke bare lefler med teorier, men at de også viser til forskning. Jeg ser veldig lite av dette fra den andre siden. Det kan bli sekterisk her også, men det er ikke den aggressive påståeligheten. Så det aller første må faktisk være å anerkjenne den andre sidens rett til å uttrykke seg, ikke bruke tåpelige kallenavn og kalle alt de andre mener for teorier. Hvis noen av verdens fremste innenfor disse feltene har et avvikende synspunkt, er det i det minste verdt å merke seg. Det er også verdt å merke seg at vitenskapen ikke er én stor boble der alle er enige, og at vitenskap er svært knyttet til finansielle interesser. Men jeg tror at de mest påståelige ofte er de mest usikre.
Jeg skal prøve å unngå å gjøre dette til en vaksinedebatt, siden det ikke var det trådstarter ønsket. Men vi må kunne anerkjenne at vaksinen i det minste ikke holder hva den lover, og at det brukes svært autoritære virkemidler nå for å få folk til å ta den (samtidig som den er så lite effektiv). Når massemediene 99 % viser den ene siden av saken, da er det også grunn til å tenke seg litt om. Tillit er ikke noe man får gratis, selv om det virker som om en del av befolkningen har grenseløs tillit til "kvalitetsavisen" VG og myndighetene, selv etter at mållinjen er flyttet tusen ganger, de ikke har holdt det de lover og etter at de har spredd frykt. Legg til den fryktelige demoniseringen av uvaksinerte de har drevet på med de siste ukene. Det ligner ikke på landet jeg vokste opp i.
Jeg tror problemet med en del av de som faller for myndighetenes linje uansett er psykologiske, man vil tilhøre flertallet. Men det er også en manglende forståelse for at det er økonomiske interesser bak medier, legemiddelindustri, politikk. Inntrykket mitt er at de som er kritiske leser BÅDE massemediene og mer alternative medier, mens de som kjøper narrativet fullt ut ikke engang bruker et ord som narrativ, de er ikke interessert i å høre andre sider av saken, de sitter på den hele, fulle sannhet. Så igjen, man må i det minste lytte. Nå er det selvsagt folk som driver med konspirasjonsteorier, men flertallet av kritikerne er godt informert, med beina godt plantet på bakken. Å synes det er normalt å stenge ned deler av samfunnet og innføre tiltak pga 1 omikrondødsfall er vel heller mindre rasjonelt. Men dessverre har den nye normal blitt etablert, og jeg ser på skrekk på hvor langt det kan gå.
Nå er det ingen hemmelighet for den som leser dette at jeg tilhører en av kritikerne. Jeg tror, som Paul Kingsnorth sier i denne videoen at det er en god start å lytte til den andre partens frykt: https://www.youtube.com/watch?v=N_uAwsVn10Y&t=2s Jeg og andre kritiske folk jeg kjenner har fulgt myndighetenes påbud og regler, det minste vi kan forvente er å bli lyttet til tilbake, ikke få slengt kommentarer som "jeg stoler på myndighetene, ikke YouTube og blogger" tilbake.
Egentlig er mediene et av de store problemene her. Mangelen på åpen debatt og mangfold i medier. Morgenbladet og Aftenposten har vært en smule bedre enn NRK, VG, DB, med noen kritiske advokater som har sluppet til. Så for den som kun lytter til disse mediene, så kan man få inntrykk av at det er unison enighet om disse tingene. NRK liker også å trekke frem folk med ville teorier for å demonisere alle som er kritiske.
For å si det slik: Vi kan alle ha godt av å lytte til den andre, men det krever gjensidig respekt fra begge parter. Jeg har også til tider blitt oppgitt av demonisering og kallenavn, og gått i samme felle tilbake. Jeg har full respekt for folks helsefrykt, men krever respekt for min frykt for segregering (vaksinepass), mangel på kroppslig autonomi, sensur av medier, overvåkning og digitalisering. Min side påtvinger ingen andre tiltak og medisinsk behandling, det er det dessverre den andre siden som står for. Så vi har ikke to jevnbyrdige sider.
Jeg tror at for å komme oss ut av denne skyttergravtilstanden, må vi få flere personer med innflytelse i samfunnet som sier at nok er nok. Det er ikke et demokrati verdig at folk ikke lenger tør å si meningen sin, at folk er redde for å fryses ut og miste jobber fordi de har kritiske meninger.